Tid for å skape en ny «normal»

DEBATT: Den nye normalen har åpenbart mange utfordringer og vi må hente ny bestepraksis og tenkemåter fra hele verden.

Av: Jan Erik Karlsen, professor emeritus, UiS.

Nylig lanserte UNESCO–FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon–en global kampanje om normalitet og veien tilbake etter Covid-19-pandemien. Organisasjonen hevder at vi har godtatt det uakseptable altfor lenge. Tiden er inne for endring. UNESCO ønsker en global idédugnad om verden i morgen ved å utveksle ideer og synspunkter i lokale, nasjonale og globale medier.

Kontrastenes verden. UNESCO påpeker at;

* Luftforurensning skaper 8,8 millioner dødsfall årlig, men for første gang på 30 år ble fjelltoppene i Himalaya synlige.

* Ett barn dør av lungebetennelse hvert 39. sekund, 43 år etter at vaksinen ble funnet, men koronaviruset førte til at forskere og teknologiselskap ga åpen tilgang til sine patenter. 

* Ett av fem barn går ikke på skole, men mobiloperatører gir nå gratis nettilgang til utdanningsressurser i Afrika.

* I mars 2020 var det for første gang på 18 år ingen skoleskyting i USA.

* Ni av ti tilfeller hvor journalister blir drept forblir uløste, men behovet for uavhengige medier er økende siden krisen begynte.

* Global datadeling hjalp forskere å dekode kororanvirusets arvemateriale på tre dager. 

* 30 verdensarvsteder er ødelagt av kriger de siste 20 årene, men 11 land med fastlåste og langvarige konflikter har nå erklært våpenhvile. 

Pandemien har gjort at viktige aktører ser nye og bedre løsninger. Nå er det en sjanse til å bygge en bedre normalsituasjon, sier UNESCO. 

Se hva som skjer i Norge. I alle våre største aktivitetsarenaer skjer det endringer, her er noen få eksempler:

I arbeidslivet var det inntil nedstengningen 2,7 millioner ansatte. Ikke alle vil returnere til arbeidslivet, og mange får endrede arbeidsformer. Nå er hjemmekontor blitt vanlig for mange. For arbeidsgivere ga det en mulighet til å fortsette næringsvirksomheten nesten som før. For arbeidstakere er det blitt en ny form for selvledelse, ispedd en bedre balanse mellom hjemmeliv og jobb. Tilsynelatende har det gitt kortere, men muligens like effektive arbeidsdager siden arbeidsreisene har opphørt. Det gir også miljøgevinster i lokalmiljøet. Telenor har nå fristilt sine ansatte fra å møte på arbeidsstedet, de kan selv velge hvor de utfører sine oppgaver. Digitale hjelpemidler frigjør, men partene må være enige og hvordan det nye arbeidsmiljøet skal utformes. Kanskje blir hjemmekontor den nye normalen?

Koronapandemien har tydeliggjort to kritiske flaskehalser i helsevesenet; sengekapasitet i sykehuset og veiledet, digital helsebehandling. Sykehusene i Norge bygges verken for masseinnleggelse av kritisk syke, eller utrustes for videokonsultasjoner. Fastleger flest har bedre muligheter til å gi oppfølging og råd til sine pasienter på digitale plattformer selv om det også har vært begrenset siden virusutbruddet. En befolkning med behov for og ønske om stadig bedre helsetilbud tilsier at helsesektoren bør kunne gi flere tilbud hjemme hos folk. Det vil lette kapasitetskrisen i en pandemi, effektivisere helsetjenestetilbudet og redusere pasientens egen behandlingsbyrde. En ny normal kreves.

I barnehager er det 280.000 barn, i grunnskolen 635.000 og i videregående 187.000 elever. Dessuten er det 300.000 studenter. Alle har fått erfare nye former for omsorg og læring. I barnehagene har man oppdaget at kortere åpningstider gir mer fornøyde barn, og antydet at dette bør bli den nye normalen. I skoleverket har man sett at blandingen av hjemmeskole og deltidsnærvær i klasserom gir like gode læringsgevinster som den tradisjonelle ordningen. For universiteter og høgskoler har det gitt bratte læringskurver for studenter og lærere både når det gjelder kunnskapstilegnelse og eksamensformer. Det undervises på Zoom, veiledning gis på Teams og eksamen avlegges på Inspera. Lærerkollegaene savner hverandre. Likevel vil tre av fem ansatte ved OsloMet fortsette å ha hjemmekontor også i en ny normalsituasjon, viser en undersøkelse. Hybride læringsformer og aparte arbeidsmåter blir normalt.

Kontantene forsvinner. Vi oppfordres til å bruke kort i alle betalingstransaksjoner, sedler og mynter er smittebærere. Penger fungerer som byttemiddel, regneenhet og til oppbevaring av verdier. I seg selv har penger ingen verdi. De baseres på folks tillit til at disse betalingsmidlene godtas og respekteres i alle tre bruksmåter. Vil tilliten til kontopenger være like god som til kontantpenger? Vil den nye normalen bli et kontantløst samfunn?

Pandemien gir sjokkvirkninger i hverdagslivet. Netthandelen øker og fritidsreisene stuper. Folk går tur og dypdykker i lokalmiljøet. Restauranter har utviklet nye løsninger. Skann en QR-kode på restaurantbordet og bestill mat og drikke digitalt, og bruk appen til å finne mer om hva spisestedet tilbyr. Dette gir en merbestilling for hver kunde, sier restaurantene. Amerikansk servering, hvor servitøren kommer med en ferdig dandert tallerken og oppskjenket drikke blir vanlig overalt. Matservering fra fat og transjering blir serveringsteknikker som fortrenges, kanskje til og med på bedre spisesteder? Servitøryrket svinner inn, kontaktløshet og vippspenger kan bli den nye normalen. 

Nok om det. Den nye normalen har åpenbart mange utfordringer og vi må hente ny bestepraksis og tenkemåter fra hele verden. Dette må omsettes til politikk og kollektive mønstre som bryter med inngrodde uvaner og uheldige handlemåter. For de politiske partier gis det nå en nådetid for å tenke nytt, både lokalt og nasjonalt. Ikke minst gjelder det for Arbeiderpartiet med sin historie om nyorganisering i krisetider. Nå kan grunnlaget for en ny og tillitsbasert politikk legges. Norge trenger å styrke det kollektive fundamentet velferdsstaten er tuftet på. Det rekker ikke bare å kunne trekke på Oljefondet ved neste krise. Vi trenger en smartere måte å skape et robust samfunn på. Manglene i den gamle normalen bør derfor ikke dekkes over eller gjenskapes. På sitt beste kan den nye normalen bli inngangen til et grønnere, åpnere og vennligere samfunn. Derfor er denne idédugnaden UNESCO ber oss om å delta i viktig og til beste for oss alle.