Striden i Venstre

LEDER: I et polarisert politisk landskap er det ille at Venstre med sin tradisjon for kompromisser og evne til å bremse Høyre, fortsetter å gjøre seg selv uvesentlig, skriver Bjørn G. Sæbø.

De politiske rystelsene var umerkelige da valgkomitéleder Per A. Thorbjørnsen torsdag kveld la fram innstillingen med navnene til de tre personene som kan bli Venstres nye toppledelse. Trine Skei Grande som leder og Sveinung Rotevatn og Abid Raja som nestledere ga lave odds, spesielt siden de to sistnevnte ble gitt statsrådsposter. LES OGSÅ: Venstres valgkomite foreslår Grande Rotevatn og Raja som ledertrio


Stavangers egen Venstre-veteran var nøye på å understreke at innstillingen fra valgkomiteen er enstemmig. Dette er svært viktig – fordi et minste lille avvik kunne bli brukt til å framsette alternative forslag på landsmøtet. Den hardt tilkjempede enstemmigheten – tilkjempet fordi Grande har fått hint av flere om å trekke seg tilbake – dekker til de mange konfliktlinjene i Venstre. Partilederens to utfordrere er tatt med inn i regjering etter devisen «keep your enemies close», men i enhver nedkjørt organisasjon oppstår det fort følgefeil. I Venstres tilfelle førte Rotevatns og Rajas inngang i regjering til Ola Elvestuens avgang, og sistnevnte har vært høylytt i sin kritikk av Trine Skei Grande.

Utblåsninger er sjeldent klokt, men Elvestuens utspill avdekker en av de mange uenighetene som bobler i Venstre. Geografi og fløyer står hardt mot hverandre. Elvestuens velgergrunnlag er i Oslo, der Grande også har sin base. Abid Raja er fra Oslo øst, men tilhører det sosialliberale Venstre som har sin sterkeste støtte på Vestlandet og i Nord-Norge. Sveinung Rotevatn er fra Nordfjordeid og langt mer «distriktsk» enn Raja, men den nye klimaministeren er blant partiets liberale ideologer.

Venstre har vært norsk politikks veikryss i 136 år og fungert som partiet der personlig frihet og ansvar for fellesskapet møtes. Nå avspeiler den valgkomiteens innstilling ikke noe annet enn at Venstre er delt i to og kanskje tre fløyer. I et polarisert politisk landskap er det ille at Venstre med sin tradisjon for kompromisser og evne til å moderere Høyre, fortsetter å gjøre seg selv uvesentlig.