Stjernekokkene

LEDER: Michelin-stjernene må brukes aktivt for å trekke ungdommer inn i yrkesfagene som tilfredsstiller gane og mage, skriver Bjørn G. Sæbø.

Restaurantene Re-Naa i Havneringen og Sabi Omakase i Pedersgata har vært hyllet nasjonalt og internasjonalt etter at de hentet hjem hver sin Michelin-stjerne. Den mest høythengende hedersbetegnelsen restauranter kan få deles ut for ett år om gangen, og i seg selv er det en gedigen prestasjon å beholde én stjerne. Les også: Re-naa-fikk-to-Michelin-stjerner

Mandag mottok Sven Erik Renaa sin andre stjerne for «usedvanlig god matlaging, verdt en omvei», og steg opp som den norske kjøkkensjefen med flest Michelin-stjerner på kokkejakken. Michelin-utdelingen i Trondheim utløste en sosial mediedebatt om snobberi, elitisme og hva folk flest har råd til. Folks økonomi, smak og interesser og prisen for en kveld på stjernerestaurant kan det virkelig kokes kål på, men det er flere aspekter her enn godtfolks prioriteringer. Re-Naa og Sabi Sushi – som Sabi Omakase er en del av – har også rimeligere alternativer enn sine stjernemenyer, vel så interessant er sammenhengen mellom topp og bredde.

Stjernedrysset kan falle over flere. Det er bare to uker til søknadsfristen til videregående, og hvordan kan tiendeklassinger la seg inspirere til å ta matfag? Det meldes om krise innen kokk- og servitørfagene, til tross for stadig flere norske verdensklasserestauranter. Michelin-stjernene må brukes aktivt for å trekke ungdommer inn i yrkesfagene som tilfredsstiller gane og mage. Sven Erik Renaa og Roger Joya er på et nivå vi andre kjøkkenskrivere bare kan drømme om, men interessen de skaper for mat har en betydning som ikke kan måles i kroner og øre.

Stavangers matsuksess er en del av både turisme- og jordbruksdebattene. Vil vi ha cruiseturister som legger lite penger igjen, eller vil vi ha dedikerte matturister som reiser til hit fordi restaurantene er en reise verdt? Renaas turer til Brimse for å finne de beste grønnsakene er velkjente, og Michelin-stjerner er også en honnør til lokale bønder.