Smittsom overvåking

LEDER: Det kan virke overfølsomt å stole mindre på den norske stat enn på amerikanske IT-konsern med et frynsete forhold til personvern, skriver Bjørn G. Sæbø.

Det er gode og legitime grunner til å innta en kritisk holdning til den nye smitteappen Folkehelseinstituttet snart skal lansere. Appen skal gi eieren av mobiltelefonen varsel dersom hun eller han har vært mindre enn to meter fra en korona-smittet person i mer enn 15 minutter. GPS- og blåtannteknologi skal brukes til å avgjøre om folk har vært tett på hverandre. LES OGSÅ: Advokat advarer mot korona-appen

Europeisk personvern står sterkt, og i Norge er kald krig-overvåkingen fersk nok i manges minne til at vi tenker oss om en gang eller to før myndighetene får muligheter til å se oss i kortene. Eller bryr vi oss egentlig? Alle som har en smarttelefon har godtatt at giganter som Facebook og Google følger bevegelser, handlevaner og hvem vi har kontakt med. Facebook droppet som kjent Cambridge Analytica etter at selskapet hadde samlet inn privat informasjon fra mer enn 50 millioner brukere. Det kan virke overfølsomt å stole mindre på den norske stat enn på amerikanske IT-konsern med et frynsete forhold til personvern.


Kina og Israel er også to land som lar målet om å slå ned koronaviruset hellige middelet. I Kina brukes en smitteapp som helsekort der fargekoder avgjør hvor folk får bevege seg, mens Israel bruker en app til å sjekke om innbyggerne overholder karantenen. Sporing som dette er ikke aktuelt i den norske appen.


Flere yrkesgrupper har et særlig behov for å skjule hvem de snakker med og hvor de beveger seg, som journalister, politifolk og forskere. I disse yrkesgruppene bør forholdsregler allerede være innarbeidet, slik at en journalist ikke tar med seg smarttelefonen sin til et møte med en skjult kilde. Vi har gitt myndighetene tillit til å foreta sterke grep mot korona, og hvis tilliten til FHI, Datatilsynet og andre instanser som godkjenner smitteappen er intakt, bør den lanseres.