Skoleåpning – del 2

LEDER: Mens skolestarten i august ganske sikkert foregikk med sommerfugler i magen, er det nok langt flere som gruet seg til gårsdagens gjenåpning etter seks ukers hjemmeskole på grunn av koronaviruset, skriver Bjørn G. Sæbø.

Kullene som går i 1. til 4. klasse fra 2019–2020 er historiske. Det er neppe andre elever som har fått begynne på skolen to ganger – både i august og i april samme skoleår. Mens skolestarten i august ganske sikkert foregikk med sommerfugler i magen, er det nok langt flere som gruet seg til gårsdagens gjenåpning etter seks ukers hjemmeskole på grunn av koronaviruset. 

Seks av ti nordmenn støtter gjenåpningen, viser en meningsmåling Ipsos har foretatt for Dagbladet. Selv om tallet er overbevisende nok, er det likevel et stort mindretall i befolkningen som er skeptiske til å åpne skolene nå, til tross for rigide smittetiltak. Enkelte Facebook-grupper vil ha det til at myndighetene bruker unger som «prøvekaniner» ved å ta dem tilbake til klasserommene, og selv om det gjenstår å se hvor mange, vil sikkert en del foreldre insistere på å holde barna sine hjemme i tro på at det er tryggest. 

Reglene kommunene har satt opp i henhold til veilederen er omfattende ned til den minste detalj, i tillegg har skoleeierne lagt ned en imponerende innsats for å forberede lærere, foreldre og elever. I Sandnes satte like godt ordfører Stanley Wirak (Ap), rådmann Bodil Sivertsen, kommunedirektør Pål Larsson og kommuneoverlege Hans Petter Torvik seg ned med elever fra Figgjo skole og svarte på tenkelige og utenkelige korona-spørsmål, i tillegg til å svare på 648 (!) andre spørsmål. 

Knapt noen nålevende nordmenn har vært borti tilsvarende kriseledelse som nå kommer til uttrykk på skoler, i kommuner og i regjeringsapparatet. At det stilles spørsmål – enten de er kritiske eller kommer av et informasjonsbehov – skulle bare mangle. Det viktigste er at vi alle bidrar med det vi kan, der det mest sentrale er noe så elementært som hyppig håndvask, hostehygiene og avstand.