Av: Ove Trellevik. Stortingsrepresentant (H) og talsperson for innvandring.
Det er mange innvandrere som velger å ikke lære seg norsk. Slik kan vi ikke ha det. Stortinget har nylig vedtatt ny integreringslov og nye språkkrav for å få norsk statsborgerskap. Det var på tide.
De siste 20 årene er det Høyre som har ledet alle de store integreringsløftene i Norge. I 2003 innførte Høyre sin daværende kommunalminister, Erna Solberg, introduksjonsloven, og Jan Tore Sanner la fram den nye integreringsloven i 2019, som Stortinget nå endelig har vedtatt. Høyre er det partiet som stiller krav til de som kommer til landet vårt!
Språk er inngangen til små og store fellesskap, til å bli inkludert, til trivsel, til folkehelse og til livslyst. Vi må skjerpe kravene til norsk muntlig for å forhindre utenforskap og for å gjøre det enklere for flere å delta i det norske samfunnet. Etter syv år i Norge burde de fleste klare å ha en samtale om kjente tema i forbindelse med arbeid, skole og fritid på norsk. Uten gode norskkunnskaper kan innvandrere bli stående utenfor, ikke bare utenfor arbeidslivet, men også utenfor nabolaget, foreldregruppa, idrettslaget – ja, det gode fellesskapet som vi alle deltar i, og som vi tar som en selvfølge.
Vi stiller høyere språkkrav for å oppnå statsborgerskap, samtidig som vi skal reformere norskopplæringen. Målet er ikke å stille urealistiske krav, noe en kan få inntrykk av når en hører venstresiden i norsk politikk, men målet er å få innvandrere til å lære seg norsk. Norge er ikke alene om å stille språkkrav. Det blir gjort i både Danmark og Finland.
Det vil være unntaksregler for personer som ikke klarer å oppnå språkkravene på grunn av personlige forutsetninger eller dårlig helse. Det er kanskje særlig voksne innvandrere med liten eller ingen skolebakgrunn, eller eldre personer som har generelle lærevansker og utfordringer som vil kunne fylle vilkårene for å få unntak i regelverket for språkkrav.
Det er verdt å merke seg at det er undersøkelser som viser at det i befolkningen generelt, men også blant innvandrere og etterkommerne, er ganske bred enighet om at det er helt legitimt og bra at en også innen språk stiller krav til samfunnsmedlemmer som ønsker å bli norske statsborgere.