«Skal politikerne eller skolen bestemme over elevenes mobiler?»

KRONIKK: Mandag avgjør politikerne hvordan elevene i Stavanger bruker mobiltelefonene sine når de er på skolen. Venstre-politiker Mette Vabø frykter totalforbud.

Av: Mette Vabø (V), medlem i utvalg for oppvekst og utdanning

Mandag vedtar vi forskrift om reglement for orden og atferd i Stavanger-skolene i kommunestyremøtet. Forskriften har vært på en viktig høringsrunde til elevråd, rektorer, samarbeidsutvalg og FAU i hele kommunen. En slik høringsrunde er viktig å gjennomføre før vi vedtar hva barna våre har og ikke har lov til å gjøre på skolen.

LES OGSÅ: Den røde IKT-fare.


Venstre har hele tiden vært opptatt av å lytte til de dette angår framfor å overstyre skolene på hvilket ordensreglement som passer best. Gleden var derfor stor da høringsrunden førte til at barnekonvensjonens artikkel 12 har kommet tydeligere fram i forskriften. Artikkel 12 er viktig fordi den sier at «barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets mening skal tillegges vekt». Det er nå, etter høringsrunden, mye tydeligere stadfestet i forskriften at elevene skal ha medansvar og rett til medvirkning, noe som skal ligge til grunn i hele skolens virke. Det er bra!


Ved første behandling av forslaget til den nye forskriften la flertallspartiene i utvalget (SV, Ap, MDG og FNB) inn et totalforbud mot mobiltelefoner, også i friminuttene. Dette skulle gjelde for både barne- og ungdomsskoler. Vi i Venstre protesterte, for vi mente dette ville være et alt for rigid regelverk. Vi mener at det skal være opp til hver enkelt skole å selv avgjøre behovet for et eventuelt slikt regelverk for mobilbruk hos seg. Flertallspartiene lot seg ikke rokke, de var fast bestemte på at eneste løsning var et urokkelig felles regelverk for hele Stavanger.

LES OGSÅ: Eksperter mener mobilforbud på skoler bryter med Grunnloven.
Den påfølgende høringsrunden viste at svært mange var uenige i at det skulle innføres et så strengt overordnet regelverk for alle skoler i Stavanger. Administrasjonen lyttet derfor til innspillene og la etter høringsrunden fram til politisk andregangsbehandling et langt mykere regelverk knyttet til bruk av mobiltelefoner. Dette gjorde dessverre ikke det minste inntrykk på utvalgsleder Eirik Faret Sakariassen (SV). Nok en gang la SV fram det opprinnelige, svært strenge, forslaget med totalforbud mot mobiltelefoner under utvalgets siste behandling etter høringen.


At SV hittil denne perioden ikke har vist seg spesielt glade i å ta imot innspill fra Venstre eller de andre opposisjonspartiene i oppvekstutvalget, er egentlig ikke noe nytt. Men at de mange kritiske merknadene som ble sendt inn utenfra til forslaget deres heller ikke gjorde inntrykk, var oppsiktsvekkende. En skulle tro at det var viktig å lytte til de som vet hvor skoen trykker i skolen, uavhengig av politisk ideologi. At utvalgsleder Sakariassen (SV) ikke velger å lytte til de innspillene som har kommet i høringsrunden, er skuffende. Heldigvis stemte de andre flertallspartiene mot SVs forslag, og valgte i likhet med Venstre, Høyre og Frp å heller støtte innvendingene som kom i høringsinnspillene.


Det er ikke bare mobilbruk som reguleres av ordensreglementet. Forskriften sier også hva som er regler for god orden og atferd og hvilke konsekvenser det kan få dersom man bryter disse. Det er nødvendig med slike regler for å sikre både elever og lærere et godt lære- og arbeidsmiljø på skolen. Det er likevel viktig å sørge for at vi har en skole som ikke fokuserer for mye på tradisjonelle former for straff som for eksempel anmerkninger, men som fokuserer mer på dialog med den enkelte elev. Det er den beste måten å finne årsaker til dårlig atferd og sikre at eleven lærer av negative hendelser.


I forskriften ser vi også flere punkter som regulerer hvordan elevene skal snakke til hverandre. Rasisme, diskriminering, trusler, mobbing eller krenking er ikke tillatt. Det er en viktig del av regelverket som har mye å si for den enkeltes læringsmiljø.


Det står også at det ikke er tillatt å banne eller bruke annet grovt språk. Dette mener vi i Venstre er for strengt. Årsaken til dette er mange. Vi vet at det er svært ulike oppfatninger rundt hva som er greit og ikke av banning i ulike miljøer. Lærer og elev kan ha forskjellige oppfatninger, og det er ulike oppfatninger mellom foreldre og lærere også. Banning har hatt en stor plass i ungdomskulturen i flere år nå. Titlene på kjente ungdomsfilmer som «Kyss meg for faen» og «Få meg på for faen» er eksempler på dette. For ikke å snakke om i musikkens verden som stadig bruker banning som språklige virkemidler.


Vi i Venstre er selvsagt strengt imot språk som krenker eller sårer andre, men når banneord brukes med krenkende formål overfor andre, har den nye foreslåtte forskriften allerede andre punkter som dekker dette. For oss er det viktigst at barn og unge lærer seg å være bevisst språkets betydning, hvordan det blir brukt og hvordan man forstår konteksten ting blir sagt i. Derfor mener vi at et totalforbud mot banning verken er nødvendig eller mulig å håndheve i ordensreglementet.


Forskrift om reglement for orden og atferd i Stavanger-skolen betyr noe for alle barn og unge i kommunen vår, ikke bare de som bryter regelverket. Det har en betydning for lærernes arbeidsmiljø og hvordan de best skal håndtere elever som ikke oppfører i henhold til regelverket. Videre har det en stor betydning for rektorene som leder den enkelte skole og derfor har det overordnede ansvaret for lærere og elevers trivsel. Vi i Venstre håper at rektorene med det nye ordensreglementet har fått det verktøyet de trenger og tilstrekkelig frihet til å skape lokale tilpasninger som sikrer en god skolehverdag på akkurat deres skole.


Det er nødvendig med slike regler for å sikre både elever og lærere et godt lære- og arbeidsmiljø på skolen.