Av Donald Provan
Vill jubel fra anleggsbransjen og lokale politikere! I statsråd 20. november ble det besluttet å øke det økonomiske bidraget til Rogfast med nærmere 4 milliarder kroner. Sluttsummen har da steget fra 17 milliarder til 25 milliarder hvorav Staten (skattebetalerne) må ut med 10 milliarder. Om dette er et medianestimat (P50) vet vi ikke noe om – i så fall hvor er P10 og P90 estimatene?
Mer alvorlig er tunnelens påvirkning på miljøet, særlig på utslipp av CO2. Ser man bort fra de økte trafikkmengder gjennom tunnelen, vil selv byggeprosessen – boring, sprengning, stabilisering med sprøytebetong, fjerning av masse – medfører stor utslipp. Jeg har til gode å se et miljøregnskap for tunnelen. At Kvitsøy med sin befolkning på 500 kan forlange en egen kostbar og teknisk krevende avstikker til en prislapp på 5 milliarder (?), er for meg uforståelig.
Geologien langs traseen er lite kjent. I sin rapport fra 2018 skriver Norconsult:
«Siden store deler av tunneltraseen ligger under havet knyttes det usikkerhet til grunnforholdene da disse er vanskelige å undersøke.»
Selv med noen grunnboringer og seismikk er det således stor usikkerhet angående fjellets beskaffenhet. Det vi vet er at en stor del av traseen går gjennom svake bergarter som grønnstein, grønnskifer, glimmerskifer, brekksje, svarteskifer, fyllitt. Bare i liten grad vil man treffe ‘gode’ bergarter som granitt og gneiss.
Dessuten krysser tunnelen flere større forkastningssoner, kjennetegnet med oppknuste fjell. Og endelig, nord for Kvitsøy er det et område hvor det er kun 50–100 meter fjell (og muligens løsmasse) mellom taket på tunnelen og havbunnen. Alt dette medfører risiko for massive vanninntrengning, både under byggeprosessen og i tunnelens levetid, med fare for liv, store budsjettoverskridelser og utgifter til vedlikehold.
Selv om Rogaland er et forholdsvis stabilt område rent geologisk, viser registreringer fra Jordskjelvstasjon i Bergen at jordskjelv med styrke opp til 3,5 forekommer. Re-aktivering av de nevnte forkastninger under et jordskjelv er ikke behandlet i de geologiske undersøkelser, men kan slett ikke utelukkes i løpet av tunnelens levetid
Man må spørre seg selv om de 15–30 minutter reisetid man sparer med tunnelen er verdt prisen man betaler i skade på miljøet – for ikke å snakke om de milliarder av kroner som flyr ut i luften. Pengene kun heller blitt brukte på en oppgradering av jernbanenettet.
Etter mine begrep er en videre satsing på ferjedrift over Boknadfjorden, med elektriske båter, en mye mer fornuftig anvendelse av penger.
Vår generasjon har påført miljøet og klimaet på planeten store skader. Vi skylder våre etterkommere å trå meget varsomt fram.