Rogfast-populisme

LEDER: At Rogfast er et ferjeavløsningsprosjekt er blant de tingene MDG-eren glemmer, skriver Bjørn G. Sæbø.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) er en viljesterk plante i partifloraen, og evnen deres til å skyve norsk politikk i klimavennligere retning, er prisverdig. Også lokalt – spesielt i Stavanger – har MDG vist at de kan være med på å styre. Å inngå som en del av en koalisjon med andre partier krever evnen til å samarbeide og å inngå kompromisser, og det krever ikke minst evnen til å respektere flertallet. Den evnen ser Alexander Rügert-Raustein, gruppeleder for MDG på fylkestinget og leder av det viktige samferdselsutvalget, ut til å ha glemt.

MDG-toppens utspill i Aftenbladet om å lage Y-fast, det vil si en tunnelarm fra Ryfast til Rennesøy, er sikkert en grei tanke å lufte på partiseminarer, men håpløst å lansere offentlig. Rügert-Raustein har omsider oppfattet det som er problemet med å skrote Rogfast, nemlig at Rennfast må oppgraderes for 10–12 milliarder kroner for å tilfredsstille EU-krav til helning og sikkerhet. At Rogfast er et ferjeavløsningsprosjekt er blant de tingene MDG-politikeren glemmer. Den allerede påbegynte tunnelen er ment å erstatte et samband som hver høst og vinter har dager det må holdes stengt på grunn av uvær.

LES OGSÅ: Ser mulige Rogfast kutt på opp til fire milliarder

Miljøpartiet De Grønne har en posisjon i fylkespolitikken som krever at de tas på alvor – og det er alvorlig at partiets frontfigur undergraver flertallskoalisjonen med slike soloutspill. Rogfast er vedtatt på alle politiske nivåer og er nå inne i en fase der en ny kostnadsramme skal godkjennes. At en sentral politiker i en koalisjon vil stoppe et prosjekt som fylkesordfører Marianne Chesak (Ap) stadig tvinges til å fronte, kan virke undergravende på samarbeidet.

LES OGSÅ: Rogfast-rotet

Det er selvsagt opp til MDG å være imot tunneler enten de er her eller der, men å motarbeide vedtak med lettvinte utspill, er ren populisme. I lokalpolitikk, fylkespolitikk og rikspolitikk er det nok av eksempler på at styringspolitikere respekterer vedtak – alternativt går ut av koalisjonen de er en del av.