Rogaland og bullshit

KOMMENTAR: Klimaendringene begynner å få en prislapp, og de selskapene som ikke bryr seg vil rett og slett få trøbbel når de skal i banken og be om lån, skriver Bjørn G. Sæbø.

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre hyres ofte inn når næringslivet skal piske seg selv. Effekten er den samme som når noen i lavkirkelige miljøer drar en vovet vits – det fnises og man rister gjerne skjelmsk på hodet. Aslaks oppgjør på Solamøtet med bullshit-ordene næringslivsfolk tyter inn i ørene på hverandre, er selvsagt korrekt. Det er et hekkan – for å bruke et ikke-bullshit-ord – å høre om disrupsjon, innovasjon, kreasjon og hvem vet hva.


Nasjonalbibliotekarens indirekte ordre er at vi må slutte med alt dette preiket og komme oss på jobb. Slik sett kunne Solamøtet – det årlige toppmøtet for fylkets næringslivsfolk og politikere – gjerne ha vært avlyst. Alligavel: Det er en del ting som må snakkes om. Det er ikke bare for IKM eller Rosenberg å skru om fra offshoreolje til offshorevind sånn uten videre. Noen må bestille de flytende eller bunnfaste vindturbinene. Noen må vise vei. En eller annen må våge å bruke en del penger på noe som kan gå helt feil.


Eldar Sætre er mannen som sitter med nøkkelen til den nye og grønne framtiden. Det kompliserer selvsagt bildet at verken Equinor eller de mange som nyter godt av den norske stat tror det grønne skiftet kan skje ved nedstengning av oljå nå. Sætres plan er å levere 3000 nye milliarder kroner fram til 2030 – en tredel av oljefondet – inn til den norske statskassen.


Sætre og hans Equinor prøvde å gjøre et kommunikasjonsstrategisk stunt da de åpnet Sverdrup-feltet så å si samtidig som de slapp nyheten om at de vil bli et utslippsfritt selskap innen 2050. Trolig er det en nødvendig øvelse at Equinor bygger ut havvind for å elektrifisere plattformer – som igjen vil gjøre selskapet bedre til å utvikle teknologi som kan forsyne husholdninger uten å gå veien om fossil energi.


Her ligger det åpenbart en hel del bullshit basert på en historiefortelling om at norsk olje er renere enn mye annen olje. Produksjonen av olje og gass er ikke den største kilden til klimagassutslipp – det er bruken av olje og gass som først og fremst truer klimaet. Selv om det er bra at Equinor og staten ved Enova bruker penger og kompetanse på å kutte ut fakling, dampinjeksjon og utslipp av metangass ved produksjonen, må de store takene tas i de andre endene. Klimagassutslippene kan primært tas tak i ved å bruke annet enn olje og gass til transport og oppvarming, i tillegg til at det må tas upopulære standpunkt rundt åpning av nye felt.


Det er bra at Equinor og Eldar Sætre erkjenner klimaproblemene hans egen bransje skaper, og ikke minst er det bra med erkjennelsen av at utviklingen av fornybar må skje ved hjelp av kunnskapen og pengene Sætre og hans selskap sitter på.


Problemet til den ellers så troverdige og jordnære sunnmøringen Eldar Sætre er at Equinor kan bli så karbonfrie de bare vil innen 2050. Faren er at Equinor lenge før den tid har møtt en vegg av nye krav fra finansmarkeder, kredittgivere og analytikere. Og det er her tidligere oljeanalytiker og nåværende sjefanalytiker for grønn energi og klimarisiko i Nordea, Thina Saltvedt, kommer med Solamøtets ikke-bullshit-ord. EUs nye sentralbanksjef, Christine Lagarde, pekte nylig på at klima truer internasjonal stabilitet. EU «green deal» som ble lansert rett før jul, slår også fast at det må komme 50–55 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030. Oppsummert mener Saltvedt at tempoet må opp nå for å greie klimamålene, ellers er risikoen at det kommer altfor raske endringer om noen år – og kapitalmarkedene liker dårlig brå skifter. Les også: Det grønne skiftet i Lykkeland

Viktige treffplasser som Solamøtet og ONS som kommer på sensommeren, har for lengst tatt innover seg at industrien må omstilles, at kompetansen fra olje og gass må over til fornybar, men så langt har det ikke vært så mange diskusjoner om penger og klima. Det er et tegn i tiden at Equinor er kastet ut av det danske pensjonsfondet fordi selskapet ikke tilfredsstiller klimakravene deres, og at ratingbyråene nå vurderer å nedgradere kredittverdigheten til Exxon. I Jåttåvågen har Ole Ertvaag sendt ut signaler om at Hitec Visions eiere krever et grønt fond. Klimaendringene begynner å få en prislapp, og de selskapene som ikke bryr seg vil rett og slett få trøbbel når de skal i banken og be om lån.


Men det er som nasjonalbibliotekar Aslak sier ikke nødvendig å innovere og disruptere for å gjøre de nødvendige grepene i omstillingen fra petroleum til fornybar. Grepene tas allerede av Equinor og industrien, men den store omstillingen henger på noen store spørsmål som må besvares av andre enn alle som var til stede på Solamøtet. For hva skjer hvis det kommer et brått og varig oljeprisfall fordi fornybar har spist seg inn på energimarkedet? Hva skjer hvis inntjeningen stuper før norsk industri har rukket å omstille seg? Og verst av alt; hva om det er et gedigent brudd med Paris-avtalen å regne med de 3000 milliarder kronene Equinor lover å levere innen 2030? Slike ikke-bullshit-spørsmål må snart stilles på et Solamøte.