Respirator i nøden

LEDER: 22. juli 2011 lærte oss en del om svikt i beredskapen, koronapandemien lærer oss enda mer, skriver Bjørn G. Sæbø.

Tirsdag presenterte Erna Solberg en godt regissert gladnyhet – noe som sannelig trengs. Statsministeren annonserte at regjeringen hadde bestilt 1000 nødrespiratorer utviklet av Stavanger-firmaet Laerdal Medical og Kristiansand-firmaet Servi i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) – etter vurderinger foretatt av universitetssykehusene i Stavanger og Oslo. Nyheten ble mottatt som en provokasjon av Sykepleierforbundet, omtalt som en aprilsnarr og «kunnskapsløshet forkledd som handlekraft». LES OGSÅ: Dette er ikke respiratorer

Fagfolk og medisinsk ekspertise må uttale seg om hva helsevesenet trenger av utstyr og mannskaper for å håndtere koronapandemien. Det er for lengst kjent at myndighetene har vært på bakbeina når det kommer til beredskapslagre av smittevernutstyr, og det er et pinlig faktum at Norge har for få intensivplasser på sykehusene og for få intensivsykepleiere. Disse manglene må inngå som en del av den vonde lærdommen. Det må foretas et politisk oppgjør rundt beredskap her i landet. 22. juli 2011 lærte oss en del om svikt i beredskapen, koronapandemien lærer oss enda mer.


Den kritiske innstillingen til Sykepleierforbundet er fullt forståelig og nødvendig, men i tilfellet nødrespiratorene burde representantene for en av landets viktigste yrkesgrupper reagert på andre måter enn ved å skyte fra hoften. Apparatene som ble presentert heter nødrespiratorer av en grunn, og forstavelsen alene forteller sitt. Det er altså ikke fullverdig respiratorutstyr, men pustehjelp som kan brukes i verste tilfelle-scenarioene. I nøden, rett og slett.


Et annet poeng er at nødrespiratorene også er tiltenkt eksport. Laerdal Medical har årelang erfaring i å eksportere medisinsk utstyr til noen av verdens fattigste områder, og det kan tenkes at nødrespiratorer fra Norge kan spille en rolle når koronaviruset for alvor sprer seg i afrikanske land.