Regional utakt

LEDER: Randaberg er grei å ha med når det skal spleises på idrettsanlegg og bompakker, men må tie om næringspolitikken, skriver Bjørn G. Sæbø

Avviklingen av Greater Stavanger (GS) og etableringen av et nytt regionalt samarbeid for næringspolitikk er det hittil siste eksempelet på en region i utakt med seg selv. Dessuten er det nye samarbeidet mellom Stavanger, Sandnes og Sola – uten jærkommunene og Randaberg – nok et argument for at kommunestrukturen har overlevd seg selv.

Det første først, og det er at Greater Stavanger med et stort kontor, næringspolitikken satt ut til et AS og inhabiliteten som rammet politikerne som satt i GS-styret, på mange måter var en upraktisk innretning. Om det var GS som skal ha æren for at kommunene i regionen gjør det så bra i Kommune-NM, skal være usagt. Det kan like gjerne være at dyktige lokalpolitikere og et oppegående næringsliv skal få æren for medaljefangsten. Det som i hvert fall er sikkert er at en tungt oljeavhengig region må omstilles raskt, og der er det nye, prosjektpregede samarbeidet etter alt å dømme lite treffsikkert. 

At Sandnes’ uttalte tilknytning til jærkommunene skal holde Randaberg utenfor, er smålig. Randaberg er greie å ha med når det skal spleises på dyre idrettsanlegg og bompakker, men må tie om næringspolitikken. At Time og Klepp med bedrifter som Aarbakk og Kverneland Group er sjaltet ut av et regionalt samarbeid, tyder på politisk hestehandel som gikk dårlig. Med sin industri og kompetanse på offshore og landbruk er jærkommunene sentrale i regionens omstilling.

Med flere folk enn Trondheim, men med grenser som er viktigere enn samarbeid, kan kommunene fra Randaberg til Hå greie seg i fortsettelsen også, men vi vil fortsatt tape i konkurransen om offentlige arbeidsplasser. Kjøttvekten er for lett når det kommer til å slåss for et medisinstudium, samtidig som kommunalt sneversyn fliser opp makt og ansvar når det kommer til utvikling av infrastruktur.