Norge åpner sakte opp igjen etter at mesteparten av samfunnet har vært stengt ned siden 12. mars. Nedstengningen har vært nødvendig for å holde koronasmitten på et så lavt nivå at helsevesenet har greid å forberede seg ved at sykehusene har bygd opp pandemimottak, testkapasiteten vesentlig forbedret og kommunene har satt opp sine luftveislegevakter.
Regningen er formidabel, og selv om staten går inn med kontantstøtte og krisepakker, er det tusenvis av arbeidsgivere og arbeidstakere som rammes på kroppen.
Gjenåpningen av samfunnet må skje gradvis, og den må gå såpass sakte at myndighetene har kontroll på smitten. Samtidig må den gradvise opphevingen av tiltak komme, spesielt for å beholde restriksjonenes legitimitet. Dette er viktig. En andre smittebølge utover høsten er sannsynlig, og da må det unngås at befolkningen mister respekten for myndighetenes arbeid fordi kostnadene ved nedstengning har vært for høye for lenge.
Når det var ingen koronapasienter på Stavanger universitetssjukehus i går – et sykehus som dekker en region med 370.000 mennesker – må tiltak stå i stil med smittegrad. Norge og ikke minst kommunene på Nord-Jæren, har vist en imponerende disiplin og samfunnsånd for å gjøre det som er nødvendig for å slå tilbake koronaviruset.
I morgen vil flertallspartiene i Stavanger ifølge Aftenbladet gå inn for en oppmykning for utestedene i byen – avhengig av beredskapssjefens innstilling. En gjenåpning innenfor rammene av smittevernreglene er fornuftig, spesielt fordi utelivsbransjen har mange ansatte som er i en utsatt posisjon. Utelivsansatte har ofte dårlig lønn, ugunstig arbeidstid, de er ofte ufaglærte og uorganiserte – og de risikerer en lang periode før de kan motta støtte fra Nav.
Alle må være forberedt på nye restriksjoner i høst, men så sant det er forsvarlig må gjenåpninger få gå sin gang.