Av Ireneusz Lazarski, Warszawa
Ettersom jeg fikk spalteplass i lokalavisen Rogalands Avis i Norge ved å fortelle om mine opplevelser i Gjesdal, prøver jeg her å belyse den aller siste utviklingen i Polen. En av mine gode venner i Gjesdal kommune spurte meg i en melding om Polen nå etterligner Viktor Orbán og den ungarske modellen. Svaret til min venn kan jeg fortelle nordmenn som leser Rogalands Avis.
Etter at det nasjonalistiske partiet PIS fikk sin majoritet i det polske parlamentet i 2015, har vi i Polen hatt en utvikling som vi kan kalle et «snikende diktatur». Regjeringspartiet PIS har valgt en politisk retning som flere av oss polakker nå etter hvert vil kalle en viss parodi på et demokrati.
Foreløpig ser det ut til at opposisjonen ikke makter å stoppe denne sjokkerende utviklingen, ettersom PIS kontrollerer de fleste offentlige og viktigste mediene. PIS har brukt store midler til å bestikke velgere fra den delen av innbyggere med lavere utdannelse ved blant annet å senke den nylig hevede pensjonsalderen og å gi en barnetrygd på toppnivå i europeisk sammenheng. Dermed har vi fått en underinvestering i andre viktige offentlige behov som blant annet utdanning og helsetjenester.
Vi ser nå at regjeringen kjemper med å takle det økende koronaproblemet og skolene sliter med å lykkes i fjernundervisning.
Til tross for protester fra EU og også flere internasjonale juridiske eksperter angående PIS annullering av mye positivt som er oppnådd de siste 30 årene, så fortsetter PIS med ødeleggelsen av Polens image og driver landet mot en slags autoritarisme og énmannsdiktatur.
For noen år siden, da PIS-leder Kaczynski og hans parti tapte valget og var i opposisjon, uttalte han med innlevelse og overbevisning i en offentlig tale for å trøste sine tilhengere: «Tiden vil komme da vi skal ha Budapest i Warszawa». Altså allerede da uttrykte Kaczynski sin vilje til å følge mønsteret til Ungarn og Orbán. I disse dager blir dette fulgt opp og helst overgår PIS den ungarske utviklingen til Orbán.
Fra november 2015 har altså én person, Jaroslaw Aleksander Kaczynski, som offisielt ikke har noen statlig stilling, men leder det nasjonalistiske partiet PIS (Prawo i Sprawiedliwosc = Rett og rettferd) den hele og fulle styringen av hele landet Polen, nøyaktig likt en viss «førstesekretær i et parti» som vi ble kvitt på slutten av 80-tallet. Denne personen som nærmer seg en diktator makter faktisk å styre landet vårt via sine «disipler» der noen av disse har titler som president og statsminister.
Polens situasjon under PIS er foruroligende, og polakker med utdannelse er truet. Jeg kan belyse situasjonen med 8 punkter:
1) PIS er faktisk én person, det vil si PIS partileder Kaczynski. Han er en mann overveldet med og av makt. En gang i dyp opposisjon, da han ble spurt av en journalist om hvem han kunne tenke seg å være i framtiden, svarte han at han så på seg selv som «landets frelser». Nå kan vi se at dette var ingen spøk. Han makter nå å forme Polen etter sin egen «image og likhet». For dette bruker han alle metoder, uansett lov eller demokrati. Ingen kan debattere eller motsette seg beslutningene sine. Alle som ønsker å være i en utpekt stilling, må lyde hans ordre, og det gjør de. I fortid og nyere historie har vi flere eksempler av slike «frelsere av nasjoner».
2) PIS (les: Kaczynski) kvitter seg med alle som kan true hans stilling.
3) PIS har overtatt kontrollen over alle viktige statlige institusjoner, og ingen er i stand til å ta noen avgjørelser uten PIS/Kaczynskis godkjenning. For å oppnå full makt brukte Kaczynskis flere år. Nå vil han overta den siste institusjonen, som er Høyesterett.
4) PIS største våpen er propaganda, og partiet tok kontroll over alle offentlige medier, der TV er viktig.
5) Fram til 2016 var Polen et betydelig land i EU, og som ett av de seks største EU-landene deltok i utformingen av de viktigste beslutningene. Nå er Polen blitt fullstendig marginalisert som et resultat av aksjoner mot EU. EU har investert milliarder i Polen, og irritasjonen i EU er på bristepunktet.
6) Kaczynski og hans PIS ødelegger det polske rettssystemet, overholder ikke grunnloven og de demokratiske prinsippene i EU.
7) PIS forteller at vi er bedre enn andre, vi fortjener mer, og at alle motstandere skader oss. PIS kritiserer polsk elite som dets motstander, og fokuserer på en syk, overdreven nasjonalisme. Han til og med forteller at Polen er bedre enn andre land, og at vi bare blir utnyttet og har ingen virkelige venner. En velkjent tankegang og påstand blant tidligere diktatorer i historien.
8) Den nåværende koronaepidemien anses som en mulighet til å fullføre konsolideringen av sin makt, uavhengig av konsekvensene. PIS bryter eller bøyer loven og streber etter å gjennomføre presidentvalget under epidemien når opposisjonen ikke har handlingsrom. Derfor ønsker PIS å forlenge president Dudas funksjonstid med alle midler, der han som president bare er den passive eksekutoren av PIS-instruksjoner.
Ingen partier er perfekte, og det tidligere PO (sentrumspartiet) har gjort mye feil. Opposisjonen er ikke veldig sterk, men den vises også på offentlig TV som «fiendtlige styrker mot nasjonen». Hoved-forskjellen mellom PIS og PO (tidligere regjerende parti) er at PO og andre partier har respektert EU, grunnloven og rettssystemet. Jeg støtter for øyeblikket hele opposisjonen, uavhengig av forskjeller i programmer, fordi hvert av disse partiene respekterer loven og demokratiet. Problemet er imidlertid at vi som et resultat av overtakelsen av mediene av PIS bare hører om god styring, og eventuelle skandaler forårsaket av PIS kan bare oppdages av uavhengige journalister.