Politisk budsjettkabal i Nye Stavanger?

DEBATT: En skal ikke være dommedagsprofet og må aldri gi opp. Men skal politiske valgløfter innfris, må en være realitetsorientert og ha bærekraft og økonomisk handlefrihet framover.

Av: Per Henning Lerstad. Eks-rådmann, Stavanger

Handlings- og økonomiplan for 2020–23 i Nye Stavanger viser at drifts- og investeringsnivået i kommunen allerede er for høyt, skatteinntekter og statlige overføringer går ned, gjelda øker, fondsmidler tappes og det forventes nesten null i netto årlige driftsresultater. Skal dette fortsette, blir det økonomiske handlingsrommet ganske lite framover. Mye skyldes tidligere dårlig politisk styring og ambisøs investeringslyst. Kommunen er et stort tankskip som er vanskelig å snu i stormen, men kursen kan endres litt.

Gode satsingsområder i felles politisk plattform har trolig en prislapp på ca 300 Mkr. Bare neste år får vi mindre statlige rammer med ca 100 Mkr – hvilket i verste fall kan bli en milliard over ti år! Det ble i valgkampen foreslått til dels usikre handlingstiltak som kutt i lederlønn og styreverv, redusert sykefravær, økt selskapsutbytte, cruiseavgift og mindre konsulentbruk. Dette for å finansiere flere faste stillinger og sykehjemsplasser, vikarpool, redusert eiendomskatt med 70 Mkr, skoler og barnehager osv. Men trolig må det nok mer effektivisering og sterkere kutt til for å øke og stabilisere det økonomiske handlingsrommet. Og tilfeldige usikre ostehøvelkutt over hele fjøla er vanskelig å gjennomføre i praksis.

En skal ikke være dommedagsprofet og må aldri gi opp. Men skal politiske valgløfter innfris, må en være realitetsorientert og ha bærekraft og økonomisk handlefrihet framover. En må planlegge for nullvekst eller redusert driftsnivå i nedgangstider. Vi må gjøre det vi må, og ikke bare det vi vil for å få et godt nok tjenestenivå. Skal lovpålagte «må»-tjenester styrkes, må andre «bør og kan»-driftsområder reduseres. Noen investeringer kan forskyves. Mye handler om en annen prioritering. Politisk må en omdisponere innen eksisterende rammer. Bare gjennomsnittlig ca en prosent av budsjettet omprioriteres årlig i den politiske behandlingen. Politikk er å velge og prioritere – også å ta upopulære valg. Har vi politisk evne og vilje til å ta disse tøffe utfordringene?