«Ikke la det gå politikk i dette», var et omkved blant enkelte kommentatorer før helgen da det ble klart at regjeringen ikke umiddelbart fikk flertall for sin nye krisepakke.
Søndag kveld la Erna Solberg fram en pakke på 300 milliarder kroner, men et umiddelbart blikk på tiltakene viste at vanlige lønnsmottakere ikke ble godt nok ivaretatt. Statsministeren forsikret at hun hadde snakket med næringslivet. Lite tydet på at Erna hadde tatt den samme praten med LO og andre arbeidstakerorganisasjoner.
Opposisjonspartiene og Frp var heldigvis tydelige på at krisepakken måtte utvides til å sikre full lønn (inntil 6G) i minimum 20 dager fra permittering, der staten dekker opp fra dag tre til 20.
Etter dag 20 skal permitterte også sikres en større del av inntekten. Lærlinger er også bedre ivaretatt med inntektssikring, og regjeringen blir bedt om å kutte arbeidsgiverperioden for sykepenger til tre dager, samt at selvstendig næringsdrivende og frilansere får sykepenger fra dag tre.
LES OGSÅ: Enighet om krisepakke for næringslivet
Økninger av krisepakken viser hvor viktig det er å «la det gå politikk» i korona-pandemien. Det blir selvsagt kontrafaktisk, men ville tiltakene som spesielt er knyttet til arbeidsfolk blitt like gode hvis det fortsatt hadde vært en flertallsregjering?
Nå har Frp hatt en mulighet til å tenke friere utenfor regjeringskontorene, og fått anledning til å søke sammen med rødgrønne opposisjonspartier for å forbedre krisepakken.
I koronaens tid skal vi holde sammen for å komme oss gjennom krisen, men politikken, kritikken og debatten skal ikke i karantene.
Et land i unntakstilstand og med ekstreme fullmakter til regjeringen, må ha en fungerende nasjonalforsamling og fungerende medier som går makten i sømmene. «Å la det gå politikk i» er en tanke som må sendes i isolat.