Pinlig kirkevedtak

LEDER: De konservative snubler som alltid når de argumenterer, enten det er kvinnelige eller homofile prester de ikke liker, skriver Bjørn G. Sæbø

Stavanger bispedømme er ett av få som spør jobbsøkende prester om samlivsform. Tirsdag hadde bispedømmerådet en gyllen anledning til å skrote en ordning som først og fremst er der for å sile ut homofile søkere. Dessverre misbrukte bispedømmerådet muligheten til å framstå som inkluderende, oppdatert og ikke-diskriminerende.

Flertallet i bispedømmerådet benytter seg av en setning i likestillings- og diskrimineringsloven der det heter at samlivsform kan vektlegges hvis det har en avgjørende betydning for utførelsen av arbeidet. Dermed koker spørsmålet ned til om en samboende prest kan gjøre en like god jobb som en gift prest, eller i neste runde om en samboende homofil prest kan gjøre en like god jobb som en gift heterofil prest.

De konservative snubler som alltid når de argumenterer, enten det er kvinnelige eller homofile prester de ikke liker. Kirken har vedtatt at den har to likestilte teologiske syn på homofilt ekteskap. I 2017 inngikk Kirkemøtet et kompromiss som skal gjøre det mulig for liberale og konservative å leve side om side, men likestillingsloven sier noe om arbeidsforhold og ingenting om teologiske uenigheter. Det de konservative kreftene gjør er å lempe bevisbyrde over på den liberale delen. Ifølge Aftenbladets artikkel om møtet uttales det fra konservativt hold det at det er uheldig at prester som vier par og snakker fram ekteskapet, selv lever i samboerskap. Og ikke minst at fjerning av dagens ordlyd vil gagne kun ett av synene på samlivsform. Som om ikke bevaring av dagens ordlyd og kunststykket det er å se bort fra Kirken som arbeidsgiver gagner det konservative synet i Stavanger bispedømmeråd?

Forhåpentligvis er det konservative synet på LHBT-personer snart like grundig skrotet som det konservative synet deres på kvinnelige prester.