Statsråder som Bent Høie og Abid Raja er den siste tiden blitt sett med et fargerikt merke på venstre jakkeslag. Kronprins Haakon er også en av dem som har skaffet seg FN-pinsen som symboliserer de 17 bærekraftsmålene. Målene om å utrydde fattigdom, sult, sørge for god helse, utdanning og likestilling – for å nevne de fire første – er av kategorien vanskelige å være uenig i. Å sette seg mål er også vanlig i organisasjoner og bedrifter for å ha noe felles å strebe etter, selv om mål som for eksempel null drepte i trafikken dessverre må regnes som umulig.
Det er ikke overraskende at Frps innvandringspolitiske talsperson Jon Helgheim tvitrer dette: «Meg kommer dere aldri til å se med noe FN-pin. En pin sier noe om hvem elle hva du representerer. Jeg er valgt av det norske folk for å ivareta Norges interesser. At regjeringen konsekvent går med FN-pin er merkelig». Helgheims strategi går ut på å legge ut en spørrende melding, men der han egentlig nører opp under antiglobale og nasjonalistiske strømninger. Helgheim setter opp kunstige motsetninger mellom Norge og FN, han framhever at det er ham og åpenbart ikke regjeringen som ivaretar norske interesser, og han sår tvil om regjeringsmedlemmers lojalitet ved å peke på at de «konsekvent går med FN-pins» som merkelig. Donald Trumps stadige angrep på FN og WHO er åpenbart noe Jon Helgheim bejaer.
Jon Helgheim har fått følge av Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk i sin kamp mot FN. Selbekk mener også at det norske flagget bør brukes mer i en nasjonal krise. Her skapes det også falske motsetninger. Pandemien er som begrepet sier global og må håndteres globalt. Norge greier seg bra på grunn av vår åpne, internasjonalt rettede økonomi, samtidig som vi er avhengige av andre land for å få smittevernsutstyr. Å konstruere en konflikt slik Helgheim og Selbekk gjør, viser i hvert fall at nedrigheten ikke kjenner noen grenser.