Eksemplene på at politikere blir møtt med skjellsord, trusler på sosiale medier og skremmende oppførsel, blir dessverre flere og flere. Før helgen la olje- og energiminister Tina Bru (H) ut en Facebook-melding om hvordan vindturbinmotstandere hadde oppført seg da hun var på et besøk i embets medfør i Haugesund. For enkelte er det ikke nok å møte en statsråd ansikt til ansikt for å si sin mening. I Haugesund ble demonstrasjonen toppet av truende atferd og utskjelling.
Den ansiktsløse atferden på sosiale medier har vært synlig i noen år, og RA og andre aviser har hatt flere artikler om hvordan politikere – spesielt kvinner – vegrer seg mot å ta gjenvalg fordi ubehaget blir for stort. Hendelsen i Haugesund viser at uønsket atferd mot framtredende politikere ikke «bare» er noe som utøves på nettet der avstand gjerne kan forklare at noen opptrer mer uhøvisk enn de hadde tenkt. Hetsen Tina Bru ble utsatt for viser at noen innbiller seg at deres i og for seg gode kampsak legitimerer bølleoppførsel.
Konsekvensen av hets, trusler og brudd på spilleregler og lover – enten det er Tina Bru som skjelles ut eller bystyresalen som invaderes av bompengemotstandere – er mindre åpenhet og mindre tilgjengelighet. En av de store fordelene ved det norske demokratiet er nærheten vi har til våre mest sentrale politikere, men den fordelen er nå i ferd med å forsvinne. Det er til å forstå hvis Bru ved neste korsvei har med seg livvakter, eller sørger for å unngå å møte demonstranter fordi hun føler seg truet. Slik undergraver vindturbinmotstanderne sin egen kampsak fordi de opptrer udemokratisk.
Ytterligheter skal ikke forsvares eller forstås, men det er et tankekors at demokratiet ikke fanger opp frustrasjonen mange føler mot politiske vedtak. Vindturbin- og bompengedebattene viser at prosessen ofte har kommet for langt når de som berøres får satt seg inn i saker som rammer dem.