Seere og lyttere av NRKs Dagsnytt 18 vil vite at politikere som snakker i vei uten å vise tegn til folkeskikk, er plagsomt å følge med på. Mens programlederne må ty til pekefingre og utestemme for å få orden på debattantene, har formelle politiske fora heldigvis sine retningslinjer. Strengest her til lands er Stortinget, der reglene for hva som kan sies og hvor lenge det kan sies, håndheves strengt. For mange innlegg, for lange innlegg og endeløse replikker er ikke bare ment som en del av debatten – innleggene og replikkene kan også brukes til å ødelegge debatt og å spenne verbal krokfot på politiske motstandere. Og ikke minst kan uttværing av debatter gjøre møter til et ork.
Partienes gruppeledere i det nye kommunestyret i Stavanger har erkjent at møtene trenger en fornyelse. De siste årene har møtene dratt ut i tid, stygge hersketeknikker er enkelte ganger tatt i bruk, og gjengangere på talerstolene tar replikker uten at de egentlig har så mye å si. «De opplever at formen på møtene er sånn at hvis man ikke er veldig tøff i trynet, så er det ikke kjekt å ta ordet,» sa Høyres John Peter Hernes da Stavangers toppolitikere drøftet sin egen møtekultur torsdag. Hernes har rett. Tidligere oversikter RA har utarbeidet viser at en kjerne av politikere tar opp taletiden, mens nybegynnerne vegrer seg for å ta ordet. Det er alvorlig når Hernes peker på at kvinner går ut av politikken på grunn av møteformen. LES OGSÅ: Politikerne uenige om replikkene
Det er lett å være enig i Venstres linje om å få til en bedre kultur og positivitet i innleggene, men partiets holdning er naiv og setter likhetstegn mellom frislipp og demokrati. Det blir ikke mer demokrati av at noen få rutinerte løper opp på talerstolen i utide, mens en stor del av kommunestyrepolitikerne blir sittende. De fleste demokratier har regler mot ulike former for filibustering – det trengs også i lokaldemokratiet Stavanger.