Av: Per-Endre Bjørnevik, leder av Stavanger KrF senior
Eldre er rike på livserfaringer og er en stor ressurs for samfunnet. Eldre skal kunne leve selvstendige, aktive, trygge liv og holde seg friske så lenge som mulig. Det gir livskvalitet å få være en aktiv samfunnsborger hele livet. Kommende eldregenerasjoner vil være friskere, ha bedre utdannelse og bedre økonomi enn noen tidligere generasjon. Eldre må få lov å være bidragsytere i familie- og samfunnslivet. Når behovene for hjelp melder seg, må eldre få gode tilbud om nødvendige helsetjenester, egnet boform og annen hjelp. Man skal kunne leve et godt og meningsfylt liv med ansvar for seg selv og egen helse så lenge man har anledning til det.
Disse ordene utgjør innledningen til avsnittet om Seniorpolitikk i KrFs stortingsprogram 2017–2021. Dette og de videre formuleringene er forpliktende og utfordrende.
Våre seniorer har gjennom sitt yrkesliv i skole, helsesektor, hjem, næringsliv og offentlig administrasjon ytt betydelige bidrag til verdiskapingen i samfunnet og lagt grunnen for det velferdssamfunnet vi har i dag.
Altfor mange seniorer opplever å bli satt utenfor et samfunn som ikke lenger vil dra nytte av deres kunnskap, kompetanse og erfaring. KrF vil arbeide målrettet for å motvirke diskriminering og utskyvning av seniorer fra arbeidslivet. Det er nødvendig med en holdningsendring til eldre i arbeidslivet, og samfunnet bør motivere seniorene til å stå lenger i arbeid. Etter hvert vil seniorene begynne å ta ut opptjent pensjon. Pensjonen er en rettighet som er et resultat av langvarig arbeidsinnsats og som alle pensjonister har. Pensjonen vil være pensjonistenes viktigste inntektskilde og er basis for at eldre skal kunne leve selvstendige, aktive, trygge liv og holde seg friske så lenge som mulig.
Underregulering av alderspensjon Det er innført nye reguleringsprinsipper, som gjelder for alle alderspensjonister i folketrygden. Pensjoner under utbetaling skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Dette sikter mot at pensjonene over tid skal få en regulering tilsvarende gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Opparbeidede pensjonsrettigheter skal reguleres i takt med lønnsveksten/grunnbeløpet, mens satsene for minste pensjonsnivå/garantipensjon skal reguleres med lønnsveksten og deretter justeres for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Reguleringen skjer årlig med virkning fra 1. mai. (fra regjeringens orientering om pensjonsreformen).
Dagens reguleringsbestemmelse med et fratrekk på 0,75 prosent på løpende pensjon, medfører tapt kjøpekraft. Stavanger KrF’s seniorutvalg vil arbeide for at denne underreguleringen endres.
Målsettingen er at våre pensjonister skal ha mye å leve av hele livet. Da må vi sikre at pensjonistene ikke sakker akterut i forhold til pris- og kostnadsveksten i samfunnet.
Det har festet seg et inntrykk av at vi i Norge ikke har råd til å regulere pensjonene i takt med lønnsutviklingen. Dette er feil. Nasjonalinntekten øker stadig. Det er denne vi fordeler mellom stat, kommune, bedriftseiere, arbeidstakere og pensjonister gjennom lønns- og trygdeoppgjøret. Regulering av pensjon dreier seg altså ikke om hva samfunnet har råd til, men om fordelingen av verdiskapingen. Pensjonistene må få ta del i denne på lik linje med andre grupper.
Det eksisterer betydelige kjønnsforskjeller i pensjonsutbetalinger. Kvinners pensjon fra folketrygden er betydelig lavere enn menns. Dette kan til dels skyldes lavere inntekt enn menn og at kvinner i større grad enn menn har hatt omsorgsroller gjennom livet. Dette bør utjevnes slik at menn og kvinner har likeverdige pensjonsforhold. Dagens pensjonister er stort sett friskere og mer aktive enn i tidligere tider. De har erfaringer og ressurser som er verdifulle og som samfunnet bør dra nytte av.
I mediene framstilles ofte pensjonister som helt ubehjelpelige hva gjelder for eksempel bruk av datateknologi i dagens samfunn. Det skrives at de må ha hjelp av mindreårige barnebarn for å greie å benytte nettbank og andre funksjoner. Dette opplever jeg som en grov feilbeskrivelse av situasjonen. Mange av dagens pensjonister er meget ressurssterke, også innen bruk av datateknologi. Ja, mange av dem har faktisk vært med på å utvikle og implementere datateknologien som vi benytter i dag.
Men også innen andre felt har dagens eldre ressurser som bør anvendes. Gjennom et langt liv har dagens pensjonister opparbeidet betydelig erfaring og kompetanse fra mange felt.
Gi pensjonistene mulighet for å velge å gå inn i meningsfulle oppgaver, ikke bare for at de skal ha noe å fylle livene sine med, men også fordi samfunnet trenger erfaringene og kompetansen. Dette både innen skole, næringsliv, organisasjoner og politikk. Men samtidig må vi respektere pensjonistenes frihet til å velge.
Mange eldre opplever ensomhet. Å treffe andre og ha sosialt fellesskap er en viktig kvalitet i livet som for mange må tilrettelegges når man blir eldre. KrF vil at det skal tilrettelegges for ulike møteplasser som inkluderer eldre for sosialt samvær, gode måltider, stimuli til aktivitet og utvikling av nye ferdigheter.
De fleste eldre- og aktivitetssentre har velutviklede tilbud som det bør bygges videre på. Ulike rådgivningstjenester kan være funksjoner som kan legges til seniorsentre. KrF vil at eldre-, aktivitets- og seniorsentrene skal være et tilbud til alle eldre innbyggere, og sentrene bør få utvidet handlingsrom og drive oppsøkende virksomhet. Økt samarbeid mellom eldresentre og frivilligsentraler vil være positivt, også for mange eldre som selv ønsker å bidra med frivillig innsats.
Seniorsentrene kan bidra til å øke seniorenes kompetanse, og dessuten kan sentrene være et sentrum for «arbeidsformidling» av jobber som seniorer kan utføre.