Debatt

Minneord: Thor Bjarne Bore er død

Vi er mange som har vært overbevist om at den tidligere sjefredaktøren i Aftenbladet, Vårt Land og Romsdals Budstikke var for travelt opptatt av livet til at døden kunne bli et tema, skriver Bjørn G. Sæbø.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Flere av Stavanger Aftenblads lesere trakk nok et lettelsens sukk lørdag morgen. Sitatspalten «Sakset» var på plass rett bak Aftenbladets debattsider. Lettelsen skyldtes at spaltens leverandør – Thor Bjarne Bore – var frisk nok til å rekke deadline denne uken også. Bore rakk såvisst avisens deadline, men søndag formiddag la barna hans ut denne meldingen på Facebook-siden: «Vår elskede far Thor Bjarne sovnet stille inn søndag formiddag, rett etter at Marie sang «Jeg er i Herrens hender».

Vi er mange som har vært overbevist om at den tidligere sjefredaktøren i Aftenbladet, Vårt Land og Romsdals Budstikke var for travelt opptatt av livet til at døden kunne bli et tema. Tidligere i høst formidlet han selv nyheten om sin egen lungesykdom til sine nesten 5000 venner på Facebook. Det hører med til de store paradoksene at avholdsmannen og maratonløperen Thor Bjarne – som oppfattet enhver trapp som invitasjon til konkurranse – skulle rammes av lungefibrose. Fra sengen på Stavanger universitetssjukehus ble omverdenen oppdatert med rapporter om blodsukkernivå, oksygenmetning og CRP, som om det var rundetider redaktøren noterte.

Samvittighetsfullt orienterte Thor Bjarne om fibrosens besværlige utvikling, kampen mot lungebetennelsen som gjorde pustingen så vanskelig. Samtidig gikk den øvrige publiseringen sin gang. Daglig videreformidlinger av artikler, kommentarer og analyser som måtte deles, ikke fordi han nødvendigvis var enig med avsenderen, men fordi det skal ligge i en redaktørs reflekser å dyrke meningsmangfoldet. Innimellom kom det som var refleksjoner mot slutten av et liv. For eksempel om hvordan dyrkingen av øyeblikket har utviklet seg til å bli monoman. «Historien er ikke lenger så viktig, og fremtiden er bare en teoretisk mulighet. Det er øyeblikket som inneholder mening.»

Selv kunne Thor Bjarne se tilbake på sine 81 år vel vitende om at både historien og øyeblikkene var fylt med mening. Etter å ha pensjonert seg og overlatt redaktørkontoret til Jens Barland i år 2000, kastet han seg over det ene vervet etter det andre. Styreleder i Kirkens Nødhjelp, leder av Kirkerådet, styremedlem i Statistisk sentralbyrå og NRK, medlem i Innsynsutvalget, bystyremedlem for Venstre og redaktør i The Norseman.

Historiene om Thor Bjarnes eksentriske stil er like mange som haugene av aviser på kontoret hans i Aftenbladet. Bak lekenheten, vitebegjæret, konkurranseinstinktet og kunnskapene som han raskere og bedre enn de fleste delte, lå troen. Joda, Thor Bjarne var moldenser i dialekt og fotballtilhørighet, men troen hans var av en gjenkjennelig type i tråd med det som har vært Aftenbladets prinsipper. Ikke en mørkemannstro, men en tro under en høyere jærhimmel der det er rom for tvilen og muligheter for å dyrke tvisynet. Et solid lokalt fotfeste, men med utsyn mot verden. Kirkefader Augustins «vi skal vise fasthet i det sentrale, frihet i det perifere og kjærlighet i alt», var ord Thor Bjarne Bore gjerne kom tilbake til.

Fred over Thor Bjarnes minne, og gode tanker til Marie, Geir Arne, Bjørn Kristoffer og Ragnhild.

Mer fra: Debatt