Mer tillit til lærerne i videregående skole

KRONIKK: Nytt system kan føre til at lærerne «skylder» undervisningstid, skriver Paal Kloster (SV).

Skrevet av: Paal Kloster, kommunestyrerepresentant Stavanger SV

Mens resten av arbeidslivet går fra bundet arbeidstid til hjemmekontor og mer fleksibel tidsbruk, er lærernes relativt frie arbeidstid under press. Det nye systemet Visma i skolen VIS kan misbrukes av skoleledere og føre til økt mistillit til lærerne. SV vil at det skal være like lønns- og arbeidsforhold på de videregående skolene, og at det skal bli slutt på ulik praksis med hensyn til hva som skal inngå i lærernes arbeidstid.

En lærer i heltidsstilling har 43 timers arbeidsuke, mens de fleste andre arbeidstakerne som regel har 37,5 timer. Lærerne arbeider dermed 5,5 timer mer i uka, og denne tiden avspaseres i vinterferien, påskeferien, sommerferien, høstferien og juleferien. Og så har de fem uker ferie i året som andre arbeidstakere. Arbeidstida brukes dels til undervisning, dels til forberedelse av undervisningen og til vurdering av elevarbeider. I arbeidstiden inngår det også elevsamtaler, foreldremøter, ekskursjoner, praksisveiledning, faglig oppdatering og mye annet.

Lærerne og elevene er skolens kapital. Alle som driver en bedrift vet at det må investeres i personal, produksjonsutstyr og bygninger, slik at bedriften hele tiden er rustet til å håndtere alt som kan påvirke driften. Tillit, god lønn og gode arbeidsforhold gjør at samfunnet får gode lærere som bidrar til at elevene får den kunnskapen og de ferdighetene de skal ha, slik som dette er formulert i gjeldende Nasjonal læreplan. Hva som er god lønn og gode arbeidsforhold er selvfølgelig en definisjonssak, og lønnsnivået og arbeidsvilkårene fastsettes gjennom forhandlinger. 

I den offentlige debatten har det gradvis og over lang tid skjedd en generell endring i holdningen til lærere. Lærerne oppfattes å ha mer fritid enn en vanlig arbeidstaker, og mange er særlig misunnelige på sommerperioden fra slutten av juni, juli og til midten av august, da det ikke er undervisning på skolen. Det snakkes mindre om læreren som bruker kvelder og helger på å forberede undervisning, vurdere elevarbeider eller gjennomføre foreldremøter.

I 2013 ble det lyst ut tilbudskonkurranse om å lage et nytt digitalt skolesystem. Akershus var det første fylket som tok i bruk VIS i 2017, som var flere år forsinket. Det ble rapportert om at systemet hadde alvorlige feil og barnesykdommer. Akershus fylke anbefalte at andre fylker burde vente med å ta systemet i bruk. Dette ble ikke lyttet til, og ved skolestarten i august 2020 tok også Rogaland fylke VIS i bruk.

Jeg har fått tilbakemelding fra flere ansatte i den videregående skolen at det er mye merarbeid knyttet til bruk av VIS, fordi verktøyet ennå ikke virker helt som det skal. Det som likevel er mest alvorlig er at systemet definerer alt som ikke er klasseromsundervisning som en såkalt aktivitet. Hvis for eksempel elevene på elektrofag er ute i praksisuke, definerer systemet dette som en aktivitet. Noen skoleledere vil dermed kunne påstå at læreren som drar på praksisbesøk for å sjekke at eleven har gode praksisforhold, ikke underviser. Dermed kan det hevdes at læreren «skylder» undervisningstimer, og må ta igjen disse timene ved en annen anledning, for eksempel ved å ta vikartimer uten at disse lønnes ekstra.

De videregående skolene er organisert som egne fylkeskommunale foretak, og hver skole har stor grad av autonomi med hensyn til hvordan skolen drives. Dermed varierer arbeidsforholdene og bedriftskulturen ganske mye fra skole til skole. At noen skoler greier å få lærere til å «skylde» undervisningstid sier mye om skolens bedriftskultur. På disse skolene kan det virke som om skoleledelsen er mer opptatt av kvantitet og å telle timer, enn å sikre kvaliteten på elevenes læring. Dette er også et uttrykk for mistillit til lærerne, og dette bør fagforeningene ta tak i.

Høyrepolitikk handler om å redusere offentlig pengebruk. Er det virkelig slik at skoleledelsen på noen videregående skoler er mer opptatt av å redusere offentlig pengebruk enn å sørge for at skolen har gode lærere og gode arbeidsforhold for lærere og elever?

Lønns- og arbeidsvilkårene skal fastsettes gjennom felles forhandlinger. Fylkeskommunene må bidra til at det er så like forhold som mulig på de videregående skolene. Det er ikke akseptabelt at det er ulik praksis med hensyn til hva som inngår i lærerens arbeidsoppgaver, dette må endres.