Mer attraktive uterom

DEBATT: Kampen om arealene blir stadig tøffere. Vi blir flere mennesker på mindre plass. Steder hvor vi kan samles for å leke, grille eller slappe av i solen blir viktigere og viktigere.

Av: Håkon Fossmark, Miljøpartiet De Grønne Stavanger

Den urbane parktradisjonen har ikke stått like sterkt i Stavanger som i andre byer i Norge (Bergen og Oslo), eller andre europeiske byer. Vi har stort sett bodd i eneboliger og rekkehus, og den vanligste samlingsplassen, når vi for eksempel skal grille, leke eller sole oss, har vært i en hage eller på en terrasse, hjemme hos seg selv, venner eller familie.

De siste årene har vi imidlertid begynt å bygge tettere og tettere, også i Stavanger. Det for å få plass til flere mennesker, i en by og kommune med begrenset arealer. Vi bygger også tettere fordi det er mer klimavennlig og energibesparende å bygge og bo tett og nær kollektivknutepunkt, enten i gode boligblokker, rekkehus eller byhus.

Når vi bygger tettere, betyr det også at utearelene som er knyttet til boligene blir færre, og de blir mindre. Vi har ikke alle vår egen hage. Likevel; å bygge tett kan aldri være en unnskyldning for verken kommune eller utbygger til å anlegge stemoderlige og mørke uterom. Vi skal bygge tett, men det skal likevel være godt å bo og oppholde seg der.

Likevel, kampen om arealene blir stadig tøffere. Vi blir flere mennesker på mindre plass. Da er det viktig at vi gjør det aller beste ut av de offentlige uteområdene vi har tilgjengelig, som for eksempel parker og andre friområder. Steder hvor vi kan samles for å leke, grille eller slappe av i solen blir viktigere og viktigere. 

Det første spørsmålet vi da må stille oss er om vi bruker de begrensede arealene våre på best mulig måte? Er det for eksempel riktig å bruke noen av de mest attraktive arealene i sentrum til parkeringsplasser? Børehaugen torg og Holmeallmenningen (utenfor De røde sjøhus) er eksempler på spennende byrom. I dag blir de brukt til parkeringsplasser, men burde de heller ikke blitt brukt til offentlige samlingsplasser, med mye innslag av grønn beplantning, sitteplasser, servering og annen næring. Av typen torg vi kjenner så godt fra andre europeiske byer. Bra for innbyggerne, og bra for næringslivet.

Heldigvis kommer det til å bli endringer i Stavanger de neste årene. Hvordan endringene blir sies det mye om i sentrumsplanen, men det er også en byromstrategi under arbeid som er enda mer konkret. For MIljøpartiet De Grønne er det viktig å gjøre byrommene grønnere og mer attraktiv å oppholde seg i. Det er viktig å skape byrom med lek, næring og kanskje servering i første-etasjene, samtidig må vi se de ulike byrommene i sammenheng med gange, sykkel og kollektivnettet.

For å få innbyggerne til å bruke uteområdene, handler det også om å gjøre de innbydende. For eksempel kunne Rogalands Avis tidligere denne uken fortelle om flertallspartiene i Stavanger som har satt av 300.000 kroner på å installere 17 permanente griller i de mest populære friområdene i Stavanger. Det selges over 1,2 millioner engangsgriller i året, og mange av de havner dessverre som søppel i friområdene våre. Som en av de som kommenterte på Rogalands Avis sin Facebook-side skrev: «Fant to engangsgriller litt nedgravd i sanden på Hellestø. Rustne og fæle. Og kvasse var de. Hvem som helst kunne trø på de».

De nye permanente grillene er bare ett eksempel på hvordan vi kan gjøre friområdene våre enda mer attraktive, samtidig som vi løser et forsøplingsproblem.

Samtidig må det være enkelt å komme seg mellom boliger og parker, friområder og badeplasser. Med de nye bysyklene, og de store planene som finnes for utvidelse av antall sykler og stasjoner, har plutselig fremkommelighetene i Stavanger blitt enda bedre – og byen litt mer urban. 

Vi mennesker trives bedre i grønne omgivelser og med natur rundt seg enn vi gjør med asfalt. Det er likevel ikke bare menneskene vil gjør en tjeneste når vi gjør byen vår grønnere. 

Det er et stort potensial for mer bynær natur i Stavanger. Det kan for eksempel handle om å stille krav til grønne tak i byggeprosjekter, hvor det anlegges sedum eller blomstereng på tak i stedet for takpanner. Det handler også om å plante langt flere trær i byen, anlegge blomsterenger i stedet for plener, plante insektvennlig, la naturen være litt villere og mindre striglet – og det kan handle om åpne bekker og kanaler og ikke la dem gå i rør under bakken.

Jo mer bynær natur vi klarer å få til og etablere, jo bedre er det for det biologiske mangfoldet – og jo bedre vil vi alle trives i byen vår.