Menneskeverdet og landegrenser

DEBATT: På samme måte som vi nå er med på dugnaden for å redde uendelig verdifulle mennesker, må vi også i fortsettelsen på ulike måter være med i et livreddende arbeid, skriver Håvard Østhus.

Skrevet av: Håvard Østhus, nestleder i Stavanger KrF

Vi i KrF liker å snakke om menneskeverd. Kanskje til det kjedsommelige for enkelte, men med alt som skjer rundt oss for tiden, så kan vi ikke annet enn å trekke frem viktigheten av at mennesker har sin verdi for den de er fremfor hva de kan. 

Samfunnet vårt har på mange måter stoppet opp. De økonomiske pilene peker nedover. Arbeidsløsheten går stikk motsatt vei. Konsekvensene av de tiltakene som er satt i verk for å stoppe koronavirusets fremmarsj, er enorme. Og vi hører etter hvert spørsmålet fra både aviser, TV og sosiale medier: Hvor langt skal vi egentlig gå for å redde disse menneskelivene? Det finnes også dem som langt på vei antyder at vi ikke burde gå så langt som dette, siden dette er et virus som stort sett tar livet av gamle og syke. 

Vi i Stavanger KrF er utrolig glade for å erfare at både regjering og storting er tydelige på at «denne kampen skal vi ta»! Vi er stolte over å være borgere i et land som på denne måten løfter menneskverdet høyt, og som sier at din verdi ikke er definert av hva du kan bidra med, men at du er verdifull, rett og slett fordi du er et menneske! Dette er et varmt samfunn i praksis, og vi tror at kommende generasjoner ville dømt oss skyldige dersom vi hadde møtt dette med kjølige kalkulasjoner som avbrøt redningsaksjonen vår.

Så skal vi på ingen måte bagatellisere den økonomiske nedturen som både samfunnet og ikke minst enkeltpersoner opplever i denne tøffe perioden. Det er dem som hevder at ringvirkningene av tiltakene på sikt vil ta flere liv enn tiltakene i seg selv var med på å redde. Det er ikke umulig at de kan ha rett. Vi vet at nedgangstider kan føre til personlige tragedier, vi vet at mange mennesker nå går glipp av sosiale settinger som er livsviktige for dem, og vi frykter konsekvensene av å ta skolegangen fra barn som opplever skolen som et friminutt i en ellers vanskelig hverdag. 

I møte med disse utfordringene har vi alle et felles ansvar. På samme måte som vi nå er med på dugnaden for å redde uendelig verdifulle mennesker, må vi også i fortsettelsen på ulike måter være med i et livreddende arbeid. 

Din innsats kan bety en forskjell, enten det er en telefonsamtale, et besøk, eller en statusoppdatering på sosiale medier der du IKKE bygger opp om løgnen som sier at en enten må være rik eller vellykket for å ha et godt og verdifult liv. 

Så vil vi også, midt i den krisen vi står i, minne om at menneskeverdet ikke lar seg stoppe av stengte landegrenser. Koronaviruset skal ikke få påvirke oss på en måte som gjør at vi blir oss selv nok, og glemmer de som, kanskje mer enn noen gang, trenger en hjelpende hånd. Vi ser selv, med egne øyne, den stien av død og elendighet denne pandemien legger bak seg, også i rike land med velfungerende helsevesen. Hvordan vil det da gå med flyktningene som er stuet sammen i Moria, og som hverken kan holde avstand eller isolere seg? Hva vil skje når viruset sprer seg i slummen i Mumbai, og familiemedlemmer tar seg av hverandre uten noen form for smittevernsutstyr? Hvem skal hjelpe fattige i Gambia, når viruset angriper lungene og muligheten til pustehjelp er ikke eksisterende? Vi som tror på et iboende menneskeverd kan ikke sitte stille og se på at dette skjer. Derfor er vi glade for at vår egen bistands- og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein tar dette på alvor, løfter problemstillingen høyt opp, og bidrar til at norske midler utgjør forskjell på liv og død for så mange mennesker! Vi vil også oppfordre alle til å støtte opp om organisasjoner som på ulike måter arbeider for å hjelpe dem som går forsvarsløse i møte med både koronavirus, sult og naturkatastrofer. De er våre brødre og søstre, og de har akkurat samme verdi som de menneskene vi nå for tiden lukker ned samfunnet vårt for å redde!