Nyheter

Me robe «Black lives matter» for deg og!

DEBATT: Plutselig va dår ingen så lo av den negår-vitsen din rondt lønsjbordet. De ba deg slutta med det der.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Bjørn Kjetil Fredriksen, Stavanger Arbeiderparti.

Altså. Det der med å skremma folk du ikkje lige. Homoar, politikarar, innvandrarar. Senda brev te de. Trua de. Skriva kjibe ting om de på Facebook. Bryda deg inn hjemma hos de. Alt det der.

Det kan du egentlig bare slutta med.

Du gjør det bare for at du e redde. Redde for at ting endre seg. At du ska få homolus. At det ska bli Sharia på Vaulen. At ennå flerne ska gå forbi deg.

For bare ein generasjon siå så va det di så va onna deg. Om du va kvide mann i Rogaland så eide du verden. Damår? Du bestemte øve de. Homoar? De konne du banka opp. Det va de så kom i fengsel uansett. Kom politiet forbi, hjalp de deg bare med å ta an.

Innvandrarar? Ingen fare. De fekk ikkje jobb uansett, uansett ikkje ein jobb du ville hatt. De hadde ikkje pengar. Adle lo bare då de prøvde å snakka norsk.

Men så skjedde det någe i vår generasjon. Det gjekk fort. Plutseligt va dår masse så endra seg. Plutselig va dår ingen så lo av den negår-vitsen din rondt lønsjbordet. De ba deg slutta med det der.

Plutselig va det ikkje ulovligt å ver homo i Norge. De konne til og me gifta seg, få ongar og leva goe liv. Bli prestar te og med.

Framskrittet gjekk raskare enn deg. Nå va det plutseligt deg me ikkje likte. Du så hang igjen. Du så ikkje klarte øvegangen te den nya tiå.

Nå va det plutseligt du så va problemet.

Men der damene, innvandrarane og homoane ikkje kan slutta og ver damår, innvandrarar og homoar - så kan du slutta og oppføra deg så ein idiot. Du kan slutta å ver så redde at du bler ein sintesatan.

Og me andre må slutta å drida deg ud for at du datt av bussen der på 90-talet. Me må bli flinkare på å visa deg at det ikkje e så farligt dette nya.

Ikkje bare kjefta på deg - for då bler du bare sintare.

For det e her det ligge. Alt dette e følelsane dine. Når du glefse e det for at du e sinte. Når du e sinte e det for at du e redde. Og at eg skrive dette, det hjelpe sannsynligvis ingenting. Du skifte ikkje meining om dette for at du får ein forklaring på det. Du skifte ikkje meining om eg slenge 100 kilo fakta i håvet ditt.

Sannsynligvis stemme mange av de faktaene du har lert deg udenatt uansett. Ja – det e mer kriminalitet blant innvandrarar. Ja – det e flere innvandrarar som går på NAV. Det e ikkje disse tingå som har fått deg te å bli skeptiske, og du hadde sannsynligvis ikkje blitt mer begeistra for det kulturella mangfoldet om disse statistikkane endra seg hellår. Det einaste som kan få deg te å endra synet på muslimar og homoar, svarte og brune, og adle de andre som du ikkje lige e faktisk egne personlige erfaringar.

Disse erfaringane komme jo lett for ongane våre. De lere jo dette omtrent samtidigt som de lere å gå. I barnehagen, i friminuttet på Byfjord skole, på foballtrening med Vardeneset. Og me hørre disse historiane om voksne og. Om kordan sånne som deg, som jo i mange år har tenkt ditt om disse lykkejegrane så ødelegge den norske julen og alt me har kjempa og grett for – koss alt endre seg når du blei kjent me de. Lerte at han nye i kassen på Kiwien hadde ganske snaisen humor. At han legen som lerte datterå di å setta insulinen faktisk va heile ved. At hu nya så jobbe i barnehagen der på Stokka, og som du i begynnelsen nesten ikkje klarte å forstå – hu e den som faktisk har fått best kontakt med dine ongar.

Så når me nå samles i byparken for å sei nei te rasisme, så seie me dette litt for deg og. Når me robe «black lives matter», så seie me ikkje at andre liv ikkje betyr någe. For disse tingå henge samen i denne byen. Når de har det bedre, så henge dette samen med at du har fått det bedre.

Mer fra: Nyheter