Regjeringen har på kort tid delt ut krisepakker tilsvarende statens årlige olje- og gassinntekter. Pakkene til næringsliv, kulturliv, kommuner og justeringene av permitterings- og dagpengeregler, skal gjøre det mulig for bedrifter og mennesker å komme seg helskinnet gjennom koronakrisen. Regjeringen og opposisjonen på Stortinget har vist styrke ved å stå samlet om pakkene – som er blitt bedre av sine møter med nasjonalforsamlingen. Unntaket er Miljøpartiet De Grønne (MDG) og motstanden mot kriselån til oljå.
LES OGSÅ: Olje-og energiministeren kritiserer MDG
Det er et kjent uttrykk at man aldri skal sløse vekk en god krise, og det er tydeligvis slik MDG tenker om pandemien som har fått store deler av verden til å stoppe opp. MDG vil tydeligvis bruke koronakrisen til å få fart på det grønne skiftet samt bråbremse oljenæringen. Holdningen er risikabel av flere grunner.
Koronapandemien er ikke én krise – den er en klasebombe av kriser. Oljeprisen var i fall allerede før utbruddet som følge av uenigheten mellom Saudi-Arabia og Russland, i tillegg rammer viruset statsøkonomier, husholdninger og næringslivet på en måte ingen har oversikt over ennå. Over det hele trer konturene fram av en mulig demokratisk krise, der Kina overtar mer av USAs supermaktsrolle. Og over det hele ligger den globale klimakrisen.
MDG har rett i at det grønne skiftet må framskyndes, men det vil ikke være mulig å skifte noe som helst hvis oljeselskaper og oljeselskaper går over ende og tusenvis av ansatte kastes ut i massearbeidsledighet. Kompetansen som trengs i det grønne skiftet vil forsvinne, og nødvendig omstilling vil forsinkes. Det er flere logiske brister i MDGs kriseforståelse.
På landsmøtet i 2017 vedtok partiet en gradvis og planmessig utfasing av petroleumsvirksomheten over en 15-årsperiode. Sluttdatoen har vært kontroversiell i MDG, enda mer kontroversielt bør det være at partiet ikke vil legge ned oljeindustrien i løpet av 15 år, men i løpet av måneder.