Lønnsoppgjør med økt kjøpekraft – pensjonistene med redusert kjøpekraft?

DEBATT: De mange pensjonistene vil nok merke seg hvilke partier som vil rydde opp i pensjonsordningene slik at det kan bli lik kjøpekraft for nåværende arbeidstakere og tidligere yrkesaktive, som nå er pensjonister etter lang arbeidsdag.

Av Kjell Erfjord, fylkesleder, Pensjonistforbundet Rogaland

Mandag 3. august møttes partene i arbeidslivet til innledende forhandlinger i årets lønnsoppgjør. Det var forventninger om økt kjøpekraft fra arbeidstakerorganisasjonene, mens arbeidsgivernes forhandlere visstnok ikke hadde noe å gi i disse koronatider for næringslivet. Det ble brudd allerede etter en time, for partene sto langt fra hverandre iflg. mediene. Nå må Riks­meklings­mannen innkalle partene til videre forhandlinger.

Nok en gang er det krav om økt kjøpekraft, noe som er forståelig med økte utgifter til livsopphold. Imidlertid har cirka 900 000 pensjonister i Norge de siste 5 år fått redusert sin kjøpekraft som følge av Stortingets pensjonsvedtak i 2011, der pensjonistenes «lønnstillegg» skulle reduseres med 0.75 %. Prisstigningen har spist opp tillegget, og dermed redusert kjøpekraft år etter år. Året 2020 blir sikkert ingen unntakelse. I 2011 mistet pensjonistene også forhandlingsretten.

Nå må Stortinget rydde opp, gi pensjonistene tilbake forhandlingsretten og ta bort den diskriminerende ordningen med fratrekk av 0,75 %.

Om godt et år er det stortingsvalg, og de mange pensjonistene vil nok merke seg hvilke partier som vil rydde opp i pensjonsordningene slik at det kan bli lik kjøpekraft for nåværende arbeidstakere og tidligere yrkesaktive, som nå er pensjonister etter lang arbeidsdag.