Likestilling for alle

DEBATT: De fleste kan ikke flytte dit de vil, men får tilbud om bofellesskap.

Av: Olaug Høgetveit. 3. vara for SV i Stavanger kommunestyre

Det er et sterkt, viktig og godt arbeid for likestilling i landet vårt. Arbeidet er gjort over lang tid og innbefatter mange grupper. En viktig faktor for dette arbeidet er at vi har forpliktet oss til menneskerettighetene i gjennom vårt lovverk og gjennom å inkorporere de ulike menneskerettighetskonvensjonene i lovverket. Det vil si at menneskerettighetskonvensjonene står høyere enn lovverket.  Konvensjonene er innført for å sikre likeverd, like muligheter og rettigheter til alle mennesker. Et flertall i Stortinget stemte i år imot å inkorporere FNs funskjonshemmedekonvensjon i lovverket. Dette ble tatt opp i årets trontaledebatt av SV-politiker Sheida Sangtarash. 

Menneskerettighetene er viktig for å skape likestilling for alle. Likestillingen er grunnlagt i at vi alle uansett kjønn, nasjonalitet, legning, alder og ressurser har like menneskerettigheter. Å lage like rettigheter for aller er et kontinuerlig arbeid, men så kan vi spørre oss gjelder disse rettighetene for alle. 

FN sin spesialrapportør for rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Catalina Devandas har hatt et to uker langt besøk her i Norge. Fokus har vært å se hvordan menneskerettighetene til mennesker med nedsatt funksjonshemmede blir ivaretatt.  Rapporten viser at det er altfor stor forskjell på tjenestene, blant annet som følge av kommunalt selvstyre og manglende samordning. De samme forholdene har også FN- komiteen for funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) tatt opp. I forkant av dette arbeidet ble det sendt inn et innspill til komiteen fra Likestillingsombudet. Der peker de på det samme som ble tatt opp i Stortinget under trontaledebatten. Dette er en konvensjon som ikke er inkorporert i norsk lov, og derfor blir en ikke gitt adgang til å klage til komiteen. De peker videre på manglende involvering i beslutningsprosesser som angår dem, og manglende kunnskap og bevissthet både hos menneskene selv og deres tjenesteytere. 

Vi har altså en rapport som sier at det er en gruppe mennesker i landet vårt som ikke har de samme menneskerettighet som andre her i landet vårt. Menneskerettighetene er rettigheter vi har fordi vi er mennesker og skal derfor være for alle skriver Kjersti Skarstad i SOR rapport 2-2019. 

Hva vil så dette si for de menneskene dette gjelder? CRPD forbyr segregering og fastslår at de på lik linje med andre har rett til å velge bosted og med hvem de skal bo. Det skal også være mulighet for trygge helsetjenester, arbeid, og gode fritidstilbud.  NOU 2016:2017 På lik linke – Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming dokumenter hvordan dette tilbudet er i dag.  Den sier om botilbud at størrelsene på bofelleskapene som bygges i Norge øker, og de utviklingshemmede som får botilbud ikke kan velge hvor de skal bo. Rapporten dokumenter også at det er en nedgang i arbeidstilbudet for den samme gruppen, at de ikke får delta i samfunnet i samme grad som andre. 

Denne dokumentasjonen har stor betydning for de menneskene det gjelder.  Myndighetene skal treffe lovmessige og administrative tiltak slik at rettighetene til den enkelte kan virkeliggjøres. I arbeidet som ledet frem til NOU På lik linje fant utvalget at svært få er tilknyttet arbeidslivet og kun cirka 100 personer var i 2006 knyttet til ordinært arbeidsliv. Det viktigste aktivitetstilbudet til denne gruppen er kommunale dagsenter. Funnene var ikke bedre i forhold til boligtilbud. 16 prosent får ikke tilbud om bolig og bor fremdeles hjemme når de er mellom i en alder på 16-66 år. De fleste kan ikke flytte dit de vil, men får tilbud om bofellesskap som til tider er isolert fra folk flest. Som alle andre skal mennesker med utviklingshemming ha mulighet til egne valg og selvbestemmelse i livet. Funnene viser at denne støtten ikke blir gitt, og at den loven som åpner for omsorgstvang er diskriminerende. 

NOU 2016:2017 på lik linje har skapt føringer for videre arbeid for denne gruppen, og regjeringen har lagt frem strategiplanen Et Samfunn for alle. Linda Helleland peker på at dette er en plan som forplikter alle de partier som har underskrevet. Planen har fokus på at mennesker med funksjonsnedsettelser skal få oppfylt sine grunnleggende menneskerettigheter gjennom inkludering og mulighet for deltagelse på alle samfunnsområder. Samfunnet skal legge til rette for fysiske forhold og sikre deltagelse gjennom tilgjengelighet og trygge nærmiljøer. 

Det er en plan med gode intensjoner, men det er også viktig at kommunene får de nødvendige økonomiske rammer for å gjennomføre tiltakene. I budsjett for 2020 blir mer av ansvaret for dette tjenestetilbudet lagt over på kommunene, det tilskuddet kommunene får for å gi tjenestetilbud til de som trenger det mest blir redusert med 400 millioner kroner. Bevillingen til det som heter Varig Tilrettelagt Arbeidsliv blir økt med 38,5 millioner. Med denne farten vil alle de som søker jobb være i jobb om 11 år ifølge Jens Petter Gitlesen i Nfu. Helt med er også et arbeid for utviklingshemmede tilrettelagt i en helt vanlig bedrift. Helt med er et flott tiltak, og det er å håpe at det følger nok midler med i statsbudsjettet til å videreutvikle dette slik at flere kan delta. 

Statsbudsjettet er en viktig rammebetingelse for kommunen for å skape et levende godt tjenestetilbud til den enkelte. Med gode økonomiske rammene kan det være nok folk på jobb til å gi menneskene mulighet til aktive liv, med egne valg. De gode økonomiske rammene gir også lederne medarbeiderne mulighet til nødvendig opplæring om tjenestetilbudet og det samfunnsoppdraget de står i. De overordnede strategier og tanker om hvordan denne tjenesten skal utvikles må følges av økonomiske muligheter. Catalina Devandas kritiske syn på hvordan disse tjenesten ytes i dag bør tas på alvor og integreres i både overordnede styring og hvordan tjenesteutførelsen. Rapporten blir fulgt opp videre av Solfrid Lerbrekk i et spørsmål til regjeringen om hvordan en skal følge opp anmerkningen som er kommet.

Skal vi ha fulle menneskeretter og likestilling menneskerettighet også for mennesker med funksjonsnedsettelser må disse inkorporeres i vårt lovverk. Vi ønsker full likestilling, for alle.