Av Nina Ørnes, kommunestyrerepresentant (H).
Debatten om norsk skole pågår kontinuerlig, og det er bra. Meningene er mange og mye har skjedd de siste årene. Regjeringen har som et av sine viktigste mål å løfte kunnskap og utdanning, og for å få det til er kanskje det viktigste å løfte læreren opp og frem.
Et av samfunnets viktigste yrker er læreryrket og målet er at alle elever skal møte en kunnskapsrik og dyktig lærer i klasserommet som evner å se og løfte dem opp. Elevene skal møtes av en lærer som har høy og relevant kompetanse og som samtidig har evnen til å formidle det. Heldigvis finnes det utrolig mange av denne læreren allerede i dag, men for å sikre at vi får enda flere av dem i fremtiden har det blitt tatt flere grep.
Regjeringen innførte blant annet en 5-årig masterutdanning for samtlige lærerstudenter for å sikre at studentene kommer ut fra høyskolene og universitetene med enda mer tyngde i faget og enda mer tid på pedagogikk, før de skal ut i klasserommene og møte elevene. Samtidig har det vært en rekordsatsning på etter- og videreutdanning av lærere for å sikre at også de som allerede er lærere får muligheten til å øke kompetansen sin og siden 2014 har hele 34.000 lærere har fått tilbud om dette.
Mye av dette ser vi effekten av allerede i dag. I undervisningsåret 2018/2019 fikk totalt 7200 lærere tilbud om videreutdanning og i en undersøkelse fra NIFU svarer nesten samtlige lærere som har tatt etter- og videreutdanning at de har endret undervisning. Seks av ti svarer også at videreutdanningen har medført at elevene deres får større faglig utbytte. Sammenligner vi med undersøkelsen året før, kan man se at det opplevde læringsutbyttet har økt.
Innføringen av en masterutdanning handler ikke bare om å sikre god faglig kompetanse hos de fremtidige lærerne som skal utdannes. Det handler også om å løfte statusen til en av de viktigste yrkesgruppene vi har i Norge. Etter at regjeringen stilte karakterkrav i norsk, engelsk og matematikk har tallene på førstevalgssøkere til grunnskolelærer-, lektor-, fag- og yrkesfaglærerutdanningen økt. Mellom 2010 og 2019 økte tallene fra 5000 til 9000, og det var i tillegg flere søkere til praktiskpedagogisk utdanning (PPU).
Dersom vi mener alvor når vi sier at vi ønsker å heve statusen til læreryrket, må vi stille krav for å komme inn på utdanningen. Norsk, engelsk og matematikk er gjennomgående fag i hele skoleløpet, og det er helt naturlig at man må kunne forvente at de som skal lede klasserommene med våre kommende generasjoner behersker disse fagene. Kompetanse hos lærerne er og forblir det viktigste bidraget til at barn og unge opplever mestring, lærer, utvikler seg og trives.
De utfordringene norsk skole står ovenfor blir dessverre ikke løst over natten og resultatene av flere av grepene som har blitt gjort kommer ikke godt frem før i senere tid. Likevel er det viktige grep for å sikre at vi får en enda bedre skole. I mellomtiden er det viktig at vi som kommune tar de grepene vi kan gjøre for å sikre den kompetansen, og de dyktige lærerne vi ønsker. Vi må fortsette å utvikle de lærerne vi har og styrke lærerfelleskapene, og samtidig vise enda bedre til omverden hva vi får til. Vi må klare å kombinere at vi som politikere ønsker de best mulige resultatene vi kan få av skolen, samtidig som vi har tillit til at læreren gjør det de kan best. Det må være forpliktende både for politikere, lærere og rektorer. Vi må hele tiden kommunisere at det er elevens læringsutbytte som er det viktigste! Likeså er det viktig at vi som politikere holder fingrene unna det vi ikke kan gjøre noe med og la lærerne og skolene gjøre det de kan best – og huske at vi alle jobber for et felles mål, nemlig elevens beste. De små stegene hver for seg gir store utslag over tid i et skolesystem.