Det er lite overraskende at Frp-leder Siv Jensen setter hardt mot hardt etter at regjeringen åpnet for å hente hjem en kvinne og hennes to barn fra Syria. Kvinnen (29) er siktet for deltakelse i terrororganisasjonene IS og Nusrafronten, og har gjort det klart at hun ikke vil sende fra seg sitt syke barn uten selv å være med.
Få har problemer med å se at den terrorsiktede kvinnen har andre motiver enn bare å hjelpe en syk unge, men når 29-åringen befinner seg utenlands og utenfor det norske barnevernets jurisdiksjon, er valget klart. Kvinnen må få følge barna sine til Norge, og ettersom hun er siktet vil PST ta hånd om henne umiddelbart etter landing på norsk jord.
Statsminister Erna Solberg har innsett at situasjonen er en Catch-22-situasjon, der det er galt å ta en terrorist inn i landet, samtidig som det er galt å la være å hente hjem norske barn som trenger sykehusbehandling. I denne saken har statsministeren lyttet mer til KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad og Venstre-leder Trine Skei Grande, med det som følge at Frp har tatt dissens i regjeringen.
Mulla Krekar-saken er uløst, bomringene blir flere og flere og selv om Frps samferdselsministre vitterlig har asfaltert landet, blir det vanskeligere og vanskeligere for Siv Jensens velgere å få øye på de klare seierne. Frp-lederen karakteriserer regjeringen hun sitter i som «grå og kjedelig», og forbereder en ny kravliste for å sprite opp samarbeidet.
Bompengekrisen like før valget lot seg smøre med penger. IS-kvinnen dreier seg om prinsipper der V og KrF vil være like sta som Frp på sin side, mens H prøver å holde prosjektet samlet. For Frp er IS-kvinnen den perfekte saken å gå på. Spørsmålet er om Erna kan tette de store motsetningene i regjeringen, og ikke minst om statsministeren orker mer av et parti som sutrer når de møter motstand.