Én av fire elever fullfører ikke videregående utdanning innen fem år, mens én av fem personer over 25 år er uten videregående utdanning. Norge har en høyere andel frafall enn i OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling), der gjennomsnittet ligger på 16 prosent. Frafallet kan skape økonomisk og sosialt utenforskap og psykiske problemer for enkeltmennesket, mens samfunnet går glipp av verdifull arbeidskraft og skatteinntekter. Det er altså gode grunner for at fylkespolitikere og fylkets LO- og NHO-topper snakker om yrkesfag og lærlingordninger på inn- og utpust.
Oppfølgingen blir stadig bedre, men en frafallsprosent på 4,7 prosent på yrkesfag i 2018–2019 illustrerer et stort samfunnsproblem, selv om tallene innebærer en bedring fra det forrige skoleårets 5,6 prosent. Elever som sliter på videregående skole har gjerne med seg en bagasje fra grunnskolen bestående av mye fravær og dårlige karakterer. Forbedringer kan selvsagt skje, men ofte preges overgangen fra grunnskole til videregående skole av enda flere omganger med nederlag – og påfølgende frafall. Til sammenligning er frafallet på studiespesialiserende linjer i Rogaland 2,1 prosent for skoleåret 2018 og 2019 – og det er åpenbart at fylkeskommunen som skoleeier har en jobb å gjøre.
Det er oppmuntrende å lese om UngInvest, som er et tilbud til ungdommer som sliter med å fullføre videregående skole. Ordningen byr på små og tette miljøer, elevene får oppleve mestring av oppgaver, og til alt overmål er ikke læreren lærer og eleven elev – de er hverandres læringskolleger. Tilbudet har også en fleksibilitet både når det kommer til varighet og innhold som kan treffe bedre enn vanlig skole. «Jeg har forsøkt å gå på normal skole, men det har ikke funket i det hele. Det blir som en neve i trynet», sier en Ung Invest-elev som for første gang gleder seg til å gå på skolen. Forhåpentligvis gir et mer fleksibelt skoleopplegg resultatene som trengs.