Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) lever i konstant fare for fakkeltog. Det er diskutabelt hvor klokt det er å å utsette problemene med sykehusstruktur i Nord-Norge, men smellene fra champagnekorkene i nord overdøver andre viktige nyheter fra Kjerkol. Helseministeren brukte sykehustalen sin til mer enn å skyve på bemannings- og rekrutteringsproblemene i nord – hun tok også tak i de forskjellige utgavene av tvangstrøyer som sykehusene er stappet inn i. For Stavanger universitetssjukehus’ del har kravene til egenkapital som må hentes inn via drift, ført til både forsinkelser og usikkerhet rundt byggingen av det nye sykehuset på Ullandhaug.
Regjeringen Støre er blant annet kjent for sine mange utredninger. Magnussen-utvalget er blant dem som har utredet sykehusene og kommet til at det kan være klokt å finansiere spesialisthelsetjenesten på en annen måte enn i dag. Utvalget har foreslått å erstatte det som kalles innsatsstyrt finansiering med rammefinansiering. Førstnevnte ble innført «for å stimulere til aktivitet, selv om utvalgsleder Jon Magnussen var usikker på om det ble stimulert «til den aktiviteten vi vil at det skal stimulere til». Denne formen for finansiering som har virket siden 1997, gjør at deler av budsjettet er avhengig av hvor mange og hva slags pasienter som får behandling. I så måte er Kjerkols sykehustale tirsdag et skritt vekk fra en kvasi-konsernmodell som ikke tar nok hensyn til befolkningens virkelige behov.
Kjerkol vil stoppe effektiviseringskravene som sykehusene har hatt over seg de siste 15 årene. Sykehusene har fått 80 prosent dekning av kostnadene sine, men nå skal det gis 100 prosent dekning for demografi. Og om ikke Nye SUS-prosjektet finner fram champagne, kan de unne seg et glass Mozell for å markere at regjeringen lemper på hvordan sykehusene skal håndtere renter og egenkapital. Kjerkol sier at sykehusene vil spare flere milliarder på å gå tilbake til modellen som gjaldt før 2018. Slik opplegger er i dag må rentekostnadene tas over driften.
For sykehusbyggingen på Ullandhaug har kostnadssprekk og kravene til egenkapital ført til vanskelige spørsmål om andre byggetrinn. Det har kommet 322 millioner kroner ekstra i statlige lån, og selv om dette ikke er nok til å dekke kostnadssprekken for første trinn, har regjeringen vist vilje til å endre et rigid system for finansiering. Den enda bedre nyheten fra Kjerkol er at kravet om 30 prosent egenkapital for bygging av sykehus, reduseres til ti prosent. Disse pengene har stort sett vært hentet over driften der den nevnte innsatsstyrte finansieringen er sentral. En av mange negative konsekvenser er at sykehusene skriver ut pasienter som kommunene ikke har nok kompetanse til å ta seg av.
Det er grenser for hvor fort leger og pleiere kan løpe. Aksjonen #LegerMåLeve har vist at grensen for effektivitet er nådd. Det er også grenser for hvor lenge sykehusene skal leke butikk. Det har Ingvild Kjerkol forstått.