Rogalands Avis mener

Jakten på velgerne

Deltakelsen ved lokalvalgene er vanligvis lav. Kan gratis buss få fart på velgerne i høst?

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Svært høy valgdeltakelse er det bare diktaturer som har, men skal demokratiet vårt ha legitimitet trengs det flere velgere. En stor styrke ved den norske levemåten er at lokale og sentrale myndigheter gjør seg flid med å få folk til å bli velgere – uavhengig av hva de kan komme til å stemme. I andre land, som for eksempel USA, brukes energien på å gjøre det vanskeligst mulig å stemme via stadig endring av valgkretser og lav terskel for å inndra stemmeretten. Derfor er det viktig og riktig at Stavanger kommune bruker tid og krefter på å få innbyggere av alle kjønn, aldre og herkomst til å strømme til valgurnene i høst.

Annethvert år kan valgforskerne slå fast at det er mange prosentpoengs forskjell mellom lokal- og stortingsvalg. Der 77,2 prosent av de stemmeberettigede stilte opp til stortingsvalget i 2021, var det bare 64,8 prosent som avla stemme ved kommune- og fylkestingsvalget i 2019. Oppslutningen til stortingsvalget er i seg selv ikke noe å skryte av, i Danmark var 84,1 prosent valgdeltakelse i folketingsvalget i 2022 det laveste på 30 år. Dessuten var 2019-valget et såkalt mobiliseringsvalg, der bompengestriden førte til at Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) ble en maktfaktor i Stavanger, Sandnes og flere andre store kommuner. Er det kanskje den heftige debatten om gratis buss som mobiliserer Stavanger-velgerne 11. september?

Hvorfor er lokalvalget så problematisk? På våre kanter av landet er det sterk tilstedeværelse av journalistikk og de politiske profilene treffes der folk er, enten det er i Langgata eller Kirkegata. Bakgrunnstallene for Stavanger er typiske for landet. Trenden er at førstegangsvelgerne som stort sett bor i barndomshjemmet og har en stabil tilværelse, ofte får puttet nedi stemmeseddelen, mens deltakelsen stuper for andregangsvelgerne. Unge mellom 20 og 24 år bor kanskje i en annen kommune for å studere eller gjøre unna førstegangstjenesten, og dermed blir tersklene høyere. Det ene er å huske å forhåndsstemme eller poststemme, men avstanden fra hjemkommunen fører også til avstand til de lokale sakene. I voksnere alder stiger valgdeltakelsen igjen. Når barn kommer til verden blir barnehager og skoler noe å interessere seg for, og ved boligkjøp blir eiendomsskatt et tema. Å sette opp valgboder i god tid før valget slik at det kan forhåndsstemmes, er et viktig grep for å øke deltakelsen. Et annet er å sende ut tekstmeldinger.

Et representativt demokrati må appellere til flere enn dem med høy utdannelse og god inntekt. Hvis partiene mener alvor med å lokke til seg unge velgere, ja da må unge politikere få muligheter. Skal innvandrere komme til valglokalene må de kjenne seg igjen i navnene på valglistene. Og noe av det viktigste å kommunisere er at «alt er politikk» og at hvem man stemmer på får direkte konsekvenser for barnehagetilbud, størrelse på skoleklasser og sykehjemstilbud.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Rogalands Avis mener