Erna Solberg har gått fra å si nei til EU-debatt til å ønske utredning om hva et EU-medlemskap betyr for Norge. Høyre-lederen peker på det opplagte, slik som EUs revitaliserte rolle etter fullskalainvasjonen av Ukraina i fjor. Legg gjerne til unionens klimapolitikk og felles innkjøpspolitikk av vaksiner under pandemien – noe som var til stor hjelp for ikke-medlemmet Norge. Det trekkes flere kjente kort opp av hatten etter at Erna har nølt seg til et vi må ta debatten-standpunkt, og ett av dem er at det er en hel generasjon født etter 1976 som ikke har fått si sitt om norsk EU-medlemskap.
«Flagget følger flæsket!» var den fengende analysen da Danmark meldte seg inn i det daværende EF i 1973. Danskene så at det var noe å tjene på medlemskap, i deres tilfelle på baconsalget, mens vi i Norge fryktet for både fisk og flesk. Distriktspolitikk er knyttet til landbrukspolitikk, og senest i forrige stortingsvalg kunne Senterpartiet kunne trykke på sentrum-periferi-konflikten for å forene vanlige folk i by og bygd mot eliten i Oslo. 1994-folkeavstemningen kom i bakkant av Berlinmurens fall, Sovjetunionens oppløsning og ja-siden holdt seg selv oppe på en bølge av EU-optimisme. Demokratiets seier over størknet kommunisme var gjennomgangsmelodien, og hvorfor skulle ikke Norge inn i EU når Sverige, Finland og store deler av Øst-Europa ville til Brussel?
EUs rolle i krigs- og krisetid er styrket, men som i 1972 og 1994 er det ikke idealismen som får det til å rykke i nordmenns Europa-lengsel. Skal ja-siden ha en oppslutning høyere enn dagens 27,2 prosent, trengs det rasjonelle, økonomiske argumenter. EØS gir oss allerede mange EU-fordeler og en hel rekke ulemper, men så lenge den nevnte avtalen gir oss markedsadgang og minst mulig bry, vil det ikke reise seg noe krav om fullt medlemskap i Brussel. Flagget følger flesket-argumentene ligger allerede innbakt i EØS.
I motsetning til Nato-medlemskap – som dreier seg om hjelp hvis russerne kommer – kommer et ja eller nei til EU i utallige varianter. Nei-sidens rasjonale er lettere å få grep på. Når ESA (Eftas overvåkingsorgan) nå skal se kritisk på regjeringens nye regler for innleie av arbeidskraft, vil det virke som en rød klut på den delen av venstresiden som er mot både EU og EØS. EU-medlemskap og ytterligere integrering i europeiske markeder står neppe høyt i kurs hos folk flest som har mer enn nok med strømregningene – som er som de er fordi vi er en del av et europeisk strømmarked.
Erna Solberg må gjerne dra i gang en EU-debatt, men da må hun vise at flagget følger fisken, oljå og vannkraften. I dag er det bare et gallup-plaget Sp som kan tjene på en ny EU-debatt. At minipartiene MDG og Venstre er blitt ja-partier spiller liten rolle. En EU-debatt trenger Ap, men de har mer enn nok kriser om ikke partiet skulle pådra seg et oppgjør om medlemskap også.
[ Kjernefysiker introdusert som blogger ]