Norges Bank er neppe ferdig med å skru opp styringsrenten, og nå regner NHO med et byks fra dagens 2,75 prosent til 3 prosent på neste rentemøte. Både NHO og markedet tror at toppen nås med 3,75 prosent styringsrente i løpet av året, og deretter skal bankene sette sine utlånsrenter. Boligeiere skal tåle rentehopp så sant bankene har gjort jobben sin, men nederst ved bordet sitter stadig flere boligleiere. Mens boligeiemarkedet økte med 3,7 prosent i Stavanger i 2022 og dermed steg prosentvis mer enn Oslo, ser tilstandene annerledes ut på boligleiemarkedet. Der steg leieprisene med 18,47 prosent fra januar til februar i år og 7,13 prosent i hele fjor i Utleiemeglerens portefølje.
[ Leieprisene i Stavanger bare øker ]
Gjennomsnittsleiepris for en toroms leilighet i Stavanger er nå 12.055 kroner og en treroms går for 14.805 kroner. Nivået er temmelig likt for de større studentbyene Bergen og Trondheim, men der har prisene vært stabile og synkende det siste året.
God gang i olje- og gassnæringen fyrer tradisjonen tro opp boligmarkedet på Nord-Jæren. Et arbeidsmarked som fremdeles går bra og rift om de rette (og godt betalte) folkene er oppskriften på prisvekst, og når renten for utleierens lån stiger sendes en enda dyrere regning nedover bordet til leietakeren. I et land der boligeietradisjonene står sterkt og der staten subsidierer lånerentene til oss boligeiere, er mange leietakere sendt inn i en negativ spiral. Når husleien stiger og de disponible kronene krymper, blir det verre og verre å legge av de nødvendige 15 prosentene til egenkapital.
Boligmarkedet har vært en kapitalistisk drøm siden frislippet på 80-tallet. Boligeiere som har vært inne til rett tid i rett by har vært med på en opptur uten sidestykke, men den politiske viljen til å regulere har vært svak. I motsetning til i andre land er det få offentlig eide boliger i Norge, men håpet ligger i flere gode grep for å greie overgangen fra leie til eie. Høyblokken i Bekkefaret kan seile opp som et godt eksempel. Ifølge Aftenbladet jobbes det nå med å bygge om blokken til en kombinasjon av studentboliger og boliger for eldre. Studentene forplikter seg til miljøtjeneste et visst antall timer i måneden, og det som har vært en belastet boligblokk kan bli en god miks av de yngste og eldste på boligmarkedet. I Horten og Oslo har det vært en suksess å blande sammen unge og eldre på denne måten, og modellen er testet ut flere steder i hovedstaden. Gode sosiale eksperimenter, borettslagenes leie-eie-tilbud og kommunale startlån er redskap lokalpolitikerne har allerede i dag – og som må brukes i et boligmarked som blir stadig mer trøblete for leietakere.
[ UiS klager er psykologi-avslaget ]