Få saker har skapt mer politisk hurlumhei enn det bompenger og rushtidsavgift sto for i 2019. Regjeringen Solberg måtte dempe gemyttene med en pakke der statens bidrag ble økt, det ble gitt tilskudd til reduksjon av bompenger utenfor byområdene og flere hundre millioner ble sprøytet inn i kollektivtrafikken. Fra å være en aksjonsgruppe fikk Frode Myrhol stablet på beina Folkeaksjonen nei til mer bompenger (nå Folkets Parti – FP) med 9,2 prosent oppslutning i Stavanger-valget og elleville 16,7 prosent i Bergen. Mens FNB/FP i byen mellom de mange fjell er splittet, har partigründer Myrhols gruppe i Stavanger framstått med seriøsitet som en del av flertallspartiene i byen.
[ Må helst klippe håret til hun er 74 år ]
For Frode Myrhol må torsdagens høringssvar om «konseptvalg for nytt system for veibruksavgift og bompenger» fra formannskapet stå som en seier. Folkets Parti fikk med seg de to regjeringspartiene Ap og Sp i tillegg til Frp på et negativt svar til høringen Skattedirektoratet har invitert til. Direktoratet har sett at stadig flere elbiler på veiene fører til inntektssvikt når stadig færre fossilbiler er alene om å betale veibruksavgift. For at nullutslippsbiler skal betale sin andel av veislitasje, kommer det forslag der en GPS-basert sporingsenhet i bilen kan bestemme hvor mye som betales i avgift – for eksempel ut fra kjørelengde, kjøreområde eller inntekt.
Personvern er én bestanddel i debatten, en annen er de gode hensiktene som krasjer. Det er et mål om nullvekst i trafikken og overgang fossil- til elbiler, samtidig som et bompengefinansiert system for veibygging er avhengig av en viss trafikkmengde. At forslagene om veiprising skal komme oppå bompenger kan se logisk ut over regnearkene i Skattedirektoratet, men i møtet med bilister som føler seg knuget av dyrtid er et nei til å forstå. FP-Myrhol vil la kostnadene ved veier gå over skatteseddelen, og i motsetning til avgifter flest er skatter progressive. Den som har mest skal betale mest.
Bompenger har gjort det mulig for lokalpolitikere å få veidrømmene sine oppfylt raskere, samtidig som avgifter kan bidra til å styre atferden fra å være bilist til å bli kollektivpassasjer. Mens Folkets Partis bompenge-nei er selve livsgrunnlaget deres, har styringspartiene Ap og Sp tiår med tradisjoner for å bruke avgifter til å styre atferd, enten det dreier seg om bilkjøring eller brus – i tillegg til avgiftenes betydning for statskassen. Bomskepsisen er sterk i Ap lokalt – noe som ble vist i neivedtaket på Rogaland Aps årsmøte i 2018 – uten at avvikling er en sak på regjerings- eller stortingsnivå.
Veiprising og trusler om avgiftsøkning i Ryfast holder lokal bompengemotstand levende, men neppe levende nok til at FP mobiliserer i lokalvalget som de greide i 2019 – og i hvert fall ikke nok til at bom utkonkurrerer strømpriser som krisesak for regjeringen.
[ Forventer at Stavanger blir det sterkeste markedet i landet ]
[ Slik endrer pengene Vikings vei videre ]