Stavanger-regionen Havn (SRH) er et trepartssamarbeid med tre høyst ulike parter. Kjøttvekten alene sier at Stavanger med sine 145.000 innbyggere totaldominerer Sola (28.000 innbyggere) og Randaberg (11.600 innbyggere) i et slikt samarbeid. Eierbrøken i selskapet avspeiler også et storebror-lillebror-forhold med 81,88 prosent til Stavanger, 16,75 prosent til Sola og 1,36 prosent til Randaberg. Rennesøys innlemmelse i Stavanger kommune i 2020 har sørget for storebror-flertall i styret – noe Randaberg og Stavanger har godkjent, men som Sola ifølge Aftenbladet protesterer mot.
[ Slik er Stavangers cruiseplan ]
Eierbrøken sier derimot lite om hvor verdiene i Stavanger-regionen Havn skapes. 67 prosent av resultatet til havneselskapet kommer fra Risavika i Sola, mens mye av utbyggingspotensialet ligger i Mekjarvik – godt plassert i Randaberg. I likhet med storbyer flest har Stavanger presset havneaktivitetene ut av sentrumsområdene. Før konserthuset ble reist lå det en containerhavn i Bjergsted, og før containernes tid var Vågen selve navet i inn- og uttransportering av varer og gods. Urbaniseringen har rullet over havnene i de store byene, mens de tunge jobbene er flyttet ut til områder av Risavika-typen. For Stavanger sentrum er cruisetrafikken blitt en av de store aktivitetene – og nettopp hvor de vanligvis så dominerende skipene ligger til kai er også en kime til konflikt.
Særlig for Solas vedkommende er Stavangers planer om å redusere cruisetrafikken problematisk fordi inntektene til SRH dermed svekkes. Stavanger kommune ønsker også å overta strekningen fra Fiskepiren til Bekhuskaien for å bruke strekningen til byutviklingsformål. Slike planer påvirker også inntektene til SRH fordi erstatningskaier kan bli nødvendige. Lengden på kaiene spilte en rolle da havneselskapet ble etablert for 22 år siden, noe som selvsagt må tas med i regnestykket når og hvis Stavanger krymper sitt areal og Sola og Randaberg øker.
Oppløsning av havneselskapet er en dårlig idé av opptil flere grunner. Det ene er at en oppdeling av et selskap som sitter på så store verdier og eiendommer vil være en juridisk og økonomisk maratonøvelse. De stordriftsfordelene som ligger i samarbeidet vil glippe ved en oppflising siden kommunegrenser heller ikke er synlige over vann.
En annen alvorlig side ved et havne-havari er Stavangers omdømme som storebror i regionale samarbeid. For steile krav om en styresammensetning som innebærer et Stavanger-veto i saker der andre kommuner tross alt står for inntektene, er en dårlig idé. Kommunesammenslåing står ikke på dagsorden på Nord-Jæren, og dårlige utfall av Stavanger Havn-konflikten vil i hvert fall ikke øke lysten på tettere forbindelser hvis storebror blir oppfattet som bøllete.
[ Tingrettsdommer skriver krim på fritiden ]