Rogalands Avis mener

Politisk mål og mening

Få ting er mer fristende for politikerne enn å sette hårete mål. Få ting er verre for politikerne enn å få hårete måle i fleisen.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Velgerne og mediene krever konkrete svar og håndfaste tall når politikerne skal selge inn politikken sin. Parisavtalens mål om at verden ikke bør tillate mer enn 1,5 graders oppvarming, har ført til en mengde mer eller mindre forpliktende mål på nasjonalt og lokalt nivå. EU har fulgt opp med sitt mål om 55 prosent nedgang i klimagassutslipp innen 2030. Norge har lagt seg på mellom 50 og 55 prosent, mens Stavanger har klinket til med 80 prosent kutt innen 2030.

Det er selvsagt forskjeller mellom en kommune og et helt land, for ikke å snakke om et helt EU. Uansett nivå må politikerne våge å utfordre prinsippene om å sette mest mulig hårete mål. I 2018 opplevde det daværende Stavanger bystyre pruting som ville vært en basar verdig. Rådmannens forslag var enten å kutte klimagassene med 50 prosent innen 2030 for å bli en fossilfri by innen 2040, eller å kutte 40 prosent innen 2030 og 80–90 prosent innen 2050. I ren eufori høynet flertallet til 80 prosent, og Høyre ble splittet med daværende ordfører Christine Sagen Helgø på flertallslaget.

Det fine med hårete mål er å ha noe å strekke seg etter. Ulempen er at politikerne selvsagt vil bli avkrevd svar om sammenhengen mellom mål og virkelighet – og det er her det svikter for Stavangers vedkommende. Nye tall fra Miljødirektoratet viser at Stavangers CO₂-utslipp har økt med 5 prosent fra 2020. Tallet må leses med viktige forbehold fordi det er maskiner som bruker avgiftsfri diesel som står for økningen, mens utslipp fra de andre sektorene gikk ned med 21 prosent fra 2015 til 2021, for så å øke med 1 prosent fra 2020 til 2021. Det kan stilles spørsmål til hvordan tallene beregnes og påpekes at diesel-økningen skyldes en adresseendring, men for å nå målet som ble satt i 2018 skulle Stavanger ha kuttet 32 prosent av utslippene mellom 2015 og 2021. I stedet er nedgangen på «bare» 21 prosent, der ikke minst biltrafikken står for en god andel. Nylig har MDG-politikeren Thomas Bendiksen påpekt avstanden mellom målet om at sju av ti reiser skal være miljøvennlige innen 2040, uten at målet følges opp i detaljreguleringer.

Det opprinnelige forslaget Stavanger-politikerne behandlet kunne ha vært innenfor, mens det hårete målet er urealistisk å nå. Konsekvensene kan bli flere; enten at politikerne skylder på tall og metode, eller at velgerne får et inntrykk av at ingenting nytter slik at klimatiltak mister legitimitet. Klimapolitikken har dessverre så mange iboende brister at knapt noen politiker orker å snakke om dem. Nullvekstmålet for biltrafikk er ett slikt mål, men konsekvensen av nullvekst er at bymiljøpakkene mister finansiering – som er avhengig av biltrafikk. Norges klimamål er avhengig av elektrifisering i Nordsjøen – som vil føre til kraftmangel, dyrere strøm og mer press på naturen.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Rogalands Avis mener