Aftenpostens avsløring om oljeselskapet Rosnefts tilgang til data om Norges havbunn, viser hvordan naiviteten har preget naboforholdet til Russland. I løpet av 20 år gikk Russland fra å være en klart definert fiende i den kalde krigen, til å bli et land å gjøre forretninger med. Felles grense i nord, det faktum at Den røde armé var raskt ute av Finnmark i 1945 og felles interesse for olje og gass, knyttet nabolandene tettere sammen fra starten av det nye århundret. Avtalen om delelinjen i Barentshavet som ble inngått i 2010 – undertegnet av utenriksministrene Jonas Gahr Støre og Sergej Lavrov og bivånet av statsminister Jens Stoltenberg og president Dmitrij Medvedev – markerte den nye tid og gravla en 40 år gammel grensetvist.
[ Politiet har utplassert dronesensorer på oljeplattformer ]
Dette er bakteppet for hvorfor Norge ifølge Aftenposten inngikk en avtale med Rosneft i 2012 – en avtale som ga det russiske selskapet tilgang til den nasjonale seismikkdatabasen Diskos. Dataene i Diskos regnes som så verdifull at de lagres i fjellhallen på Rennesøy som Nato tidligere brukte som ammunisjonslager. At Rosneft har fått over 600 millioner kroner av den norske staten i leterefusjonsordning, fyller ut bildet av naive Norge. Eller er det så enkelt?
22. juli-terroren, pandemien og andre hendelser det siste tiåret, har satt et sterkere søkelys på samfunnssikkerhet. Det skulle bare mangle, men kritikk kan snuble i etterpåklokskap. Høsten 2022 er det lett å peke på alle spor som førte fram til Vladimir Putins krig mot Ukraina og trussel mot verdensfreden. Det etterpåkloke perspektivet dominerte også kritikken mot regjeringen etter gasslekkasjene fra rørledningene i Østersjøen. Mens framstillingen var preget av olje- og energiministerens umiddelbare svar om selskapenes sikkerhetsansvar, gikk det kort tid før politiet og Heimevernet fikk på plass vakthold ved gassanleggene på Vestlandet. Sør-Vest politidistrikt – som har sokkelansvaret – har også fått på plass dronesensorer på olje- og gassinstallasjonene. Så langt tyder det meste på at vi har politi- og forsvarsressurser som finner hverandre.
Den norsk-russiske balansegangen har likevel vippet over på den naive siden. Russlands annektering av Krym og russiskstøttede separatisters krigføring i Donbass i 2014, fikk PST til å sende advarsler om russisk etterretning som den største trusselen mot norsk olje- og gassnæring. Ifølge Aftenposten slo også Riksrevisjonen alarm om mangelfull sikkerhet rundt seismikkdatabasen Diskos. Senere har advarslene fra PST om Rosneft og russiske trusler mot oljå bare fortsatt å komme.
Både økonomi og ønsket om et godt forhold til en mektig nabo, har vært forståelige grunner for flere norske regjeringers avtaler og invitter til samarbeid. Samtidig må Rosneft være en kraftig påminnelse til den politiske ledelsen om å lytte til de ressursene den faktisk har, enten det er PST eller Riksrevisjonen.