«Det er motstanden mot Bergen som gjør at Stavanger for alt i verden ikke vil innlemmes i en region kalt Vestlandet», heter det i en kronikk av historieprofessor Morten Hammerborg. Foreløpig er kronikken i Bergens Tidende ironisert over på sosiale medier, men i den grad professoren representerer den bergenske folkemeningen, bør han tas på alvor. Hammerborgs sorg over at Rogaland – og det var Stavangers skyld – ikke ville bli med i storfylket Vestland, er gjennomgående i kronikken. En annen professor med bergensk tilknytning, Victor Norman, er den som har snakket best om «gullkysten» og den motvekten Bergen og Stavanger kan utgjøre mot Oslo-dominansen. Den påbegynte byggingen av Rogfast kan sees som et bokstavelig forsøk på å få de to store vestlandsbyene til å nærme seg hverandre. Kampen om de gode hodene er felles for Bergen og Stavanger. Regionen må bli mer attraktiv for høyt utdannede kvinner og menn. Et godt utdanningstilbud fører igjen til at de velskolerte blir boende i byen de er utdannet i.
[ Kampen om de gode hodene handler om mer enn bare lønn ]
«Stavanger vil for alt i verden være uavhengig av Bergen», skriver professor Hammerborg, som om Stavanger noensinne har vært avhengig av Bergen. Professorens premiss om Stavanger som et bergensk strileland er feil på flere nivåer. Nord-Jæren-regionen har et næringsliv som står på egne bein, takket være politikere som for 50 år siden tilrettela for at Stavanger skulle bli Norges oljehovedstad. Den andre feilslutningen er at en fylkeskommune skal utgjøre grunnlaget for en sterk region. Problemet med regionreformen i 2016 var mangelen på oppgaver delegert ned til regionnivå. Skal velgere i Stavanger, Sandnes og Eigersund stemme fram fylkespolitikere fra Leikanger, Førde og Måløy i et storfylke som har videregående skoler, distriktstannleger og fylkesveier som oppgaver?
Hammerborgs sannhetsbevis for Stavangers anti-bergenske holdninger er byens «oppførsel» i 2006-2007, da det ble kranglet om én eller to nevrokirurgiske avdelinger på Vestlandet. Professoren hopper dermed over kjernen i den pågående striden, der det er om å gjøre for Bergen å nekte Stavanger medisinstudium. Det medisinske miljøet i Stavanger har utviklet seg så bra siden byens universitetssjukehus fikk statusen sin i 1998 – som en del av samarbeidet med Universitetet i Bergen. Antallet doktorgrader ved SUS koblet sammen med næringslivets vilje til å bruke penger på medisinstudium i Stavanger, nærheten mellom Nye SUS og UiS, forholdet til teknologimiljøer og mangelen på norskutdannede leger – alt dette peker i retningen av å etablere et medisinsk fakultet. Medisinstudium-ambisjonene bygger på det gode samarbeidet Stavanger har hatt med Bergen i snart 25 år.
Universitetet i Bergen ble tuftet på fagfelt som meteorologi og oseanografi like etter krigen, mens Universitetet i Stavanger vokste ut av lærer- og sosialhøgskoler, fikk sin status på toppen av oljealderen og vil utvikle seg videre, også fordi et universitet er en regional motor. Det er historieløst av historieprofessor Hammerborg hvis dette er å stå i veien for storbergenske vyer.