Helt siden oljå skyllet over Stavanger på tidlig 1970-tall har byen og regionen tatt imot sine expats – utenlandske arbeidstakere som bor her midlertidig – med åpne armer. Boligmarkedet har vært expat-vennlig, det har vært amerikanske, britiske og franske skoler og nok av godt betalte jobber i de store oljeselskapene. Det internasjonale miljøet som skrytes av i enhver offisiell tale, har bidratt til å gi en i internasjonal målestokk liten by muligheter til å slåss langt over sin vektklasse. Stavanger har vært fin å komme til for expats, men er attraktive Stavanger i ferd med å bli kjipe Stavanger?
[ Stavanger er ikke like attraktiv som før ]
Attraktivitet er vanskelig å måle, og i årevis har Telemarksforskning plassert Stavanger langt nede på målingene. Faktisk er byen på nest siste plass, bare med Oslo under seg. Tromsø, Bergen og Trondheim kommer også dårlig ut av Telemarksforsknings kåringer. Netto utflytting til andre deler av landet trekker Stavanger ned, men fram til nå har et relativt høyt antall fødsler og innflytting fra utlandet holdt oss flytende. Attraktive områder etter Telemarksforsknings definisjoner er Øvre Romerike, Hitra/Frøya, Moss, Røros og Arendal. Romerike og Moss scorer høyt fordi de er nær Oslo, Hitra/Frøya fordi laksenæringen går så det suser mens attraktiviteten til Røros og Arendal neppe skyldes et sterkt arbeidsmarked, interessante utdanningsinstitusjoner eller et pulserende uteliv.
SR-Banks sjeføkonom Kyrre M. Knudsen er en av dem som har parkert Telemarksforsknings rapporter, senest i en kronikk i Aftenbladet i vinter. Knudsen påpeker at Rogaland, Viken og Oslo er regionene med høyest jobbvekst de siste 20 årene, og at arbeidsmarked og sentralitet bør sees på som viktigere faktorer når vi diskuterer hvilke regioner som er attraktive. Som ved en skjebnens ironi ble Knudsens kronikk publisert 24. februar, samme dag som Russland invaderte Ukraina og dermed kastet om på internasjonal økonomi. Energikrisen ble enda mer kritisk, kostnader på innsatsfaktorer som allerede var pandemi-høye økte enda mer – for å nevne noen deler av et mørkt bilde.
Cynthia Myrnes, daglig leder Relocation og moderator i Facebook-gruppen Stavanger Expats, forteller om hindrene expats må over for å jobbe i Norge. Mens internasjonale skoler tidligere var subsidiert av arbeidsgiver, må disse kostnadene tas av egen lomme. Boligutgiftene har skutt fart, lav kroneverdi trekker ned, men mest overraskende er hvor lite tilrettelagt «det norske systemet» er. Kampen om de gode hodene er internasjonal, og da blir det en ulempe med et system der søknad om oppholdstillatelse trekker tusenlapper, der det tar opptil åtte uker å få bankkonto og fire måneder å få arbeidstillatelse. Kostnader er det vanskelig å gjøre noe med, men skal Stavanger og Norge være attraktiv for utenlandske arbeidstakere, må «det norske systemet» være lang mer fleksibelt.