Flere lokal- og fylkespolitikere snubler nærmest i beina på hverandre i iveren etter å gi strømstøtte til det rogalandske næringslivet. Bedrifter som ligger i den sørvestlandske strømsonen blør penger mens konkurrenter nord for Dovre knapt merker elektrisitetsregningene på regnskapene sine. Matprodusenten Jæder på Skurve er et mye brukt eksempel på de dramatiske utslagene, og strømsjokk er et forsiktig uttrykk for å beskrive at bedriften som nå betaler 19 millioner kroner i året for strømmen, hadde sluppet unna med en regning på 106.000 kroner hvis den hadde holdt til i Trøndelag.
[ Dramatisk for næringslivet ]
Regjeringen har med rette fått kritikk for å «se på situasjonen», og det måtte til et krav fra Stortingets presidentskap for å sette fart på jobbingen med strømstøtte til næringslivet. Om regjeringen bare har vært sendrektig eller om den er dårlig til å kommunisere at støtteordningen er under arbeid, men er komplisert å få til, er en diskusjon for seg. I mellomtiden har månedene gått og mens det er innført en god støtteordning for privatkunder, pumpes det store overskudd inn til kraftselskaper. At staten og kraftselskaper som det interkommunalt eide Lyse håver inn mens bedriftene sliter, bidrar selvsagt til å øke presset på politikerne. Det er ingen fornuft i at offentlig eide Lyse går med et halvårsresultat på 1,5 milliarder kroner i første halvår 2022, mot 937 millioner kroner første halvår i fjor, samtidig som kundene deres er i knestående.
Hver for seg har Kjartan Alexander Lunde, kommunestyrepolitiker og leder i Rogaland Venstre, og fylkesordfører Marianne Chesak (Ap), prøvd å vise handlekraft ved å foreslå økt utbytte fra Lyse. Lundes forslag kom i kommunestyret i januar, mens Chesak ønsker gode fastprisavtaler for næringslivet i Rogaland. Intensjonene er gode – mulighetene for å gjennomføre som kvikkfiks er det verre med. Å øke utbyttet er ikke noe som fikses over bordet i et kommunestyremøte, noe Lunde fikk ordfører-kjeft for å foreslå, mens Chesaks forslag roper på grundigere utredning.
Lundes og Chesaks velmente forslag kan vitne om forsøk på handlekraft, men rekkefølgen blir feil når næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) etter sigende jobber på spreng med en statlig strømstøtteordning. Støtten må være nasjonal – all den tid pumping av offentlige midler inn i næringslivet henger sammen med både EU-regler og inflasjonsmål. Det er som vanlig ikke mangel på penger i Norge, men støtte til næringslivet kan ikke være etter alle skal få-prinsippet. Det er 150.000 bedrifter i områdene med høy kraftpris, og ordningene må være så treffsikre at det unngås å pumpe offentlige kroner inn i lommene til eiere som ikke trenger støtte. Mest mulig vanntette kriterier samt å unngå en pengeflyt som skaper enda mer inflasjon, er de viktigste oppgavene næringsministeren og partene i arbeidslivet må løse i løpet av september.