Posten har brukt det siste tiåret på å krympe seg etter hvert som vi sluttet å skrive brev og begynte å ha banken på smarttelefonen. Overgangen har vært dramatisk når en tenker på at de lokale postkontorene lå plassert ut i bydelene – gjerne med en bankfilial som nabo. Sent i 2020 ble det klart at Postens dager var talte både i Stavanger og Rogaland, i hvert fall i form av et fysisk postkontor. Heretter skulle det bare være fem postkontorer i Oslo og ett i Longyearbyen, men plutselig fant Posten ut at det fantes et liv etter døden i Stavanger. Postkontoret flytter fra sitt hjørne i Lars Hertervigs gate og har funnet seg et lokale i kjøpesenteret Herbarium tvers over gaten der de åpner dørene i september.
[ Skulle legge ned postkontor, åpner nytt på Herbarium ]
Postens overgang fra å ha kontorer i bygd og by og på hvert nes, har vært en uunngåelig konsekvens av digitaliseringen. Erstatningen med post i butikk fungerer stort sett bra, og det er blitt enkelt å tusle bort til nærbutikken for å hente pakkene vi kjøper stadig flere av i nettbutikker. Selv om filatelistene gremmes, har Postens digitale framskritt også gjort det til en langt smalere sak å sende brev – i den grad det gjøres – med en frimerke-kode som kjøpes via en app. Nedgangen i brevpost, banker på nett og pakker som hentes i butikkene, har overflødiggjort behovet for ruvende postbygninger.
Norge er blant verdens mest digitaliserte land, og overgangene fra papirskjemaveldet til gode løsninger gjelder spesielt Skatteetaten og Altinn. Opplegget for skattemeldinger, etableringer av selskaper og foretak og endringer i de samme, er i verdensklasse. For noen offentlige tjenester er manglene likevel så store at de innimellom drukner de digtaiele fordelene. Spesielt Nav og etatens mange forsøk på å etablere murer mellom saksbehandlere og brukere som har behov for et menneske å snakke med, har godt av å revurdere sin digitale strategi. Det samme gjelder Posten.
Selv om et stort flertall finner fram i Postens digitale tilbud, vil det uansett være et stort mindretall som ikke er digitalt avanserte nok til å bruke app-løsninger. Språk og alder er faktorer som skaper et digitalt skille – da er det selvsagt lettere å få hjelp av en Posten-ansatt som har trening i å finne fram i tjenestene. Sintef regner med at det er 130.000 nordmenn som ikke er brukere av internett eller digitale verktøy som smarttelefon og PC. Vi må unngå å havne helt ute i den digitaliseringsgrøften der vi glemmer at det er mange som ikke kan bruke en dings til å kjøpe bussbillett, bruke BankID, ordne bank- eller posttjenester. Både banker og offentlige tjenesteytere må tilrettelegge for alle som ikke er så digitaliserte, unngå stive gebyrer for papirregninger og gjerne gjøre som Posten i Stavanger og fortsatt ha fysiske kontorer.