Først vraket forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) alle planer om medisinstudium i Stavanger. Dét skjedde med et pennestrøk da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram. Siste dårlige nyhet for Universitetet i Stavanger er at en sakkyndig komité frarår Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningene) å åpne for masterstudium i rettsvitenskap ved UiS, Universitetet i Agder og Handelshøyskolen BI. Det er styret i Nokut som får det endelige ordet i høst, men den som har fulgt med på utviklingen innen akademia ser mønsteret. De såkalte «historiske» universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø – skjønt sistnevnte ble etablert i 1968 og må regnes som nokså nytt – hegner om sin rett til å uteksaminere kandidater i fag som medisin, juss og psykologi. I dag er det bare universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø som tilbyr fullt studieløp for juss.
[ UiS gir seg ikke - bare et spørsmål om tid. ]
Dekan Ola Kvaløy har allerede vært ute i Khrono og påpekt hvordan sammensetningen av den sakkyndige komiteen kan ha fått sitt å si for det negative utfallet for Stavanger. Halvparten av komiteen består av medlemmer fra de «gamle» universitetene, og ett av medlemmene har attpåtil uttalt at hun ikke ønsker konkurranse fra «nye» universiteter. Frykten er at det skal bli utdannet for mange jurister, og at de som utdannes skal bli dårligere jurister fordi fagmiljøene blir for små. UiS har trolig et poeng når det påpekes at nærheten til undervisere og forskere gir et bedre læringsmiljø for 30 studenter i Stavanger enn 300 i Oslo.
Det er en selvfølge at Nokut og de sakkyndige skal gjøre jobben sin med å kvalitetssikre forsøk på å opprette nye studier innen juss og psykologi, som er de mest aktuelle nå. Spørsmålet politikerne bør stille seg – og gjerne stortingsrepresentantene på Rogalandsbenken som åpenbart sliter med å finne rogalandske kampsaker – er om endringene i gradsforskriften blir fulgt opp.
Våren 2021 ble det foretatt en endring som skal gjøre det lettere for andre enn de fire «etablerte» universitetene å tilby profesjonsstudiet i psykologi, masterstudiet i rettsvitenskap og teologi. Endringen som Solberg-regjeringen gjorde hang sammen med den store etterspørselen etter spesielt jurister og psykologer, og det faktum at kvalifiserte studenter ikke fikk plass på de populære studiene. Kravene om at alle kommuner skal ha egne psykologer, mer satsing på psykisk helse, mangel på jurister i små kommuner – alt dette er faktorer som pekte fram mot oppmykingen av gradsforskriften. Et annet poeng er at de «etablerte» studiestedene kan ha godt av å bli utfordret. I Stavangers tilfelle peker forretningsjuss seg ut som et spesialområde der UiS kan gjøre en forskjell.
For Rogalandsbenken bør det være en sak å diskutere om hvor lenge vettet skal monopoliseres i Norge.