Rogalands Avis mener

Oljå blir 50

Tirsdag 14. juni feirer oljå i Norge 50 år. Det bør feires av flere gode grunner.

Arbeiderbladet
Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

14. juni 1972 var en av de mest avgjørende dagene i Stavangers og ikke minst Norges historie. Fra Stortinget refererte Arbeiderbladet følgende: «Ved avstemningen i går formiddag om plassering av det statlige oljeselskapet og et statlig oljedirektorat, fikk Stavanger rent flertall i første valgomgang. Av de avgitte 144 stemmene ble 75 stemmer avgitt for Stavanger, 49 for Trondheim og 20 for Bergen. Vedtaket om opprettelse av et statlig oljedirektorat var enstemmig». Det var en av de siste stortingsdagene før sommerferien i et land preget av EF-kamp, og nasjonalforsamlingen hadde det travelt med 60 saker å behandle på fire dager. Avstemningene på Stortinget denne sommerdagen er Stavangers offisielle fødsel som oljehovedstad, selv om oljå var i gang etter at Ekofiskfeltet ble erklært drivverdig lillejulaften 1969.

Noen kan hevde at Norge er nasjonenes Anton, den heldige fetteren til Donald Duck som aldri anstrenger seg fordi flaksen ordner opp for ham. Det var flaks at organisk materiale over noen millioner år ble til olje på vår havbunn, men det norske oljeeventyret er ikke flaks-basert, det er basert på politisk klokskap og enkeltpersoners offervilje og evne til å gripe mulighetene. Oljeeventyret skyldes et samspill mellom politikere, teknologer og byråkrater i verdensklasse, og det er verdt å feire at det satt kloke politikere ved makten de gangene de store oljevedtakene er gjort. Hvis Carl I. Hagen hadde hatt makt i 1975 ville daværende Statoils rettigheter til Statfjord-feltet ha blitt solgt for 10 milliarder kroner. Equinor regner med at Statfjord-feltet har tjent inn 1600 milliarder kroner.

Uten havrettseksperten Jens Evensen hadde Norge gjerne ikke fått det juridiske grunnlaget for fordeling og utnyttelse av petroleum. Uten Stavanger-ordførerne Arne Rettedal (H) og Leif Larsen (Ap), rederen Torolf Smedvigs satsing på Norsea-basen i Dusavik, Gunnar Berges innsats for å få Aps folk i kommunalkomiteen på Stortinget til å støtte Stavanger (blant annet gjennom en hybelfest med pølser og pils for å få daværende kommunalminister Odvar Nordli med på laget), lobbyvirksomheten og tilretteleggingen til DH-direktør Kjølv Egeland og finansrådmann Konrad B. Knutsen, Rosenbergs overgang fra skip til offshore, bønder og fiskere som ble roughnecks, alle de mekaniske verkstedene som gikk over til oljeservice - listen er lang. Grepene som ble tatt for å bygge en nasjonal oljeindustri og oljeforvaltning gikk ikke minst gjennom etableringen av Oljedirektoratet og Statoil, der den irakske oljegeologen Farouk al-Kasim og Arve Johnsen var sentrale aktører.

Mange nasjoner har hatt store forekomster av olje og gass, men få andre enn Norge har håndtert rikdommen på en måte som kommer hele befolkningen til gode. Fra vedtakene som ble gjort i 1972 til etableringen av Oljefondet i 1990, har vi sett 50 år med politisk klokskap som er verdt en jubileumsfest.



Mer fra: Rogalands Avis mener