Rogalands Avis mener

Ordkrig om Nato

Ingrid Fiskaa (SV) ankages for undergraving av Sveinung Rotevatn (V) etter å ha advart svenskene mot Nato-medlemskap. Venstre-toppen overspiller voldsomt.

Ingrid Fiskaa
Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Finland har vedtatt å søke Nato-medlemskap. Sverige trykker på send-knappen 16. mai etter at Socialdemokraterna sikret ja-flertallet. Våre naboers steg ut av nøytraliteten kommer fra forskjellige retninger, men for begge ble Nato-medlemskap brennaktuelt 24. februar da president Putin viste hva Russland er i stand til å gjøre mot naboland.

Mens vinterkrigen og fortsettelseskrigen førte Finland inn i tiår med balansegang overfor Sovjetunionen, kommer Sverige fra 200 års nøytralitet. Finland velger Nato av eksistensielle grunner, mens debatten i Sverige har ideologiske overtoner. I dét bildet er det ikke overraskende at et norsk parti som ble tuftet på Nato-motstand har politikere som engasjerer seg i den svenske debatten. Timebuen og stortingsrepresentanten Ingrid Fiskaa har alltid stått på SVs anti-Nato-standpunkt, og i motsetning til andre i partiet har hun ikke skiftet mening etter invasjonen i Ukraina 24. februar. I en kronikk i Aftonbladet skriver SVs utenrikspolitiske talsperson at Nato-medlemskap legger sterke føringer på norsk forsvars- og utenrikspolitikk, at Forsvaret er blitt bygget ned og er tilpasset krigføring utenlands. Til Aftenbladet sier Fiskaa at denne politikken er i strid med norske interesser.

Ingrid Fiskaa tar feil på mange nivåer, men politiske debatter må utføres med blankere våpen enn dem Sveinung Rotevatn (V) tyr til. Når Rotevatn anklager Fiskaa for å «undergrave» norske interesser og karakteriserer debattinnlegget hennes i Aftonbladet som å «motarbeide» at vårt nærmeste naboland slutter seg til alliansen, er overspill. Hvordan en SV-ers avisinnlegg skal stoppe Sverige fra å gå inn i Nato er én ting, mer bekymringsfullt er at en ledende Venstre-politiker prøver å legge lokk på en debatt som er naturlig i den situasjonen Europa står.

Fiskaa har rett i at Forsvaret er bygget ned, men den sammen krympingen skjedde så å si i alle Nato-land etter Berlinmurens fall og Sovjetunionens oppløsning. Å fortsette med et mobiliseringsforsvar med stort behov for fornying av materiell, var politisk umulig på begynnelsen av 1990-tallet – da Norge og Nato sto uten sin gamle fiende. Påstanden om tilpassing til krigføring utenlands stemmer heller ikke helt med virkeligheten. Norge har deltatt i nesten 90 utenlandsoperasjoner siden 1947 – fra før Nato ble grunnlagt. At Norge har utenrikspolitisk ryggrad ble vist i 2003 da statsminister Kjell Magne Bondevik nektet å sende norske soldater til Irak.

Finland og Sverige samarbeider allerede tett med Nato i nord, og for Norge vil det være en stor fordel å få med våre to nærmeste naboer i alliansen. Medlemskapet blir et tidsskille, men debatten rundt overgangen er legitim – også når den foretas av en norsk Nato-motstander i en svensk avis.

Lederen ble oppdatert 16. mai klokken 15.07 med opplysningen om at den svenske regjeringen har besluttet å søke om Nato-medlemskap for Sverige.


Mer fra: Rogalands Avis mener