For en minstepensjonist kan 1700 kroner i engangsbetaling og 674 kroner månedlig for trygghetsalarm, være uoverkommelige kostnader. Og for en flertallskoalisjon som skal sørge for at så sprikende staur som Folkets Parti FNB (tidligere kjent som Folkeaksjonen Nei til mer bompenger), Miljøpartiet De Grønne, SV, Rødt, Sp og Ap opptrer noenlunde samlet, kan fredagens gladsak være et forhåndsvarsel om at den lange kampen fram mot kommunevalget snart er i gang.
[ Trygghetsalarm blir gratis ]
Flertallspartiene har solgt seg inn som forkjempere for barn og unge, men også som en koalisjon som skal sørge for at Stavangers eldre får mulighet til å bo i egne hjem lengst mulig. Det er de store trendene som ligger bak politiske saker som skolemat, forsøk med heldagsskole, gratis SFO – og med gratis trygghetsalarm på den motsatte siden av livsløpet.
Som Telemarksforskning gjentar én gang i året er Stavanger så lite attraktiv at befolkningsveksten bare holdes oppe av fødsler og innvandring, og ved å skru opp nivået på SFO, skole og andre tilbud flertallspartiene ynder å sette «barn- og unge» foran, er håpet at byen skal trekke til seg nye innbyggere og potensielt gode skattebetalere. Den andre store trenden er at vi etter hvert blir så mange gamle at flere må bo hjemme lengst mulig. Det blir umulig å bygge sykehjem til alle.
Det er grunn til å tro at flertallspartienes strateger har finkjemmet budsjetter slik at det er mulig å komme med politiske godbiter som det er umulig å være uenig i – slik som gratis trygghetsalarm er. Mens spesielt MDG og Folkets Parti vil være rake motsetninger i spørsmål om byutvikling, klima og miljø, kan det trolig være enda mer å hente for flertallspartiene innenfor barn- og unge-området. I likhet med nabokommunene har Stavanger kommune gått med gigantoverskudd under pandemien, og med bortimot 1 milliard kroner i pluss blir det lettere å hente ned lavthengende frukter.
I flere runder de siste årene har flertallspartiene og vekselvis Høyre og Venstre vært uenige om digitalisering i skolen, der spørsmålet har kokt ned til Chromebook for førsteklassinger og et eventuelt mobilforbud. Aftenbladets artikkelserie den siste uken viser på en god måte digitaliseringens bakside. Mens fersk forskning viser fordelene ved å lese papirbøker, har skolen digitalisert seg over i gråsonene. Det er eksempler på lærere som kjøper bøker for egne penger, og siden skolene ikke har penger til bøker er ulovlig kopiering tydeligvis blitt vanlig.
Opposisjonspartiene har allerede foreslått å bruke 7 millioner på oppdaterte læremidler, men hvis flertallspartiene mener alvor med politikken sin er det et minstekrav at barn og unge slipper løsark når de bør ha bøker.