Det var en stavangersk vegg som ramlet ut da Per Inge Torkelsen døde i juni i fjor. Per Inge var komiker, klovn, revyartist, instruktør, forfatter, lærer, humanetiker, lokalhistoriker, skraphandler, samler, museumsetablerer, tryllekunstner, postbud og politiker. Flere av rollene inneholdt et spesielt stort engasjement for barn og ungdom, og den røde tråden gjennom Per Inge Torkelsens liv – eller muligens grønn siden han var Venstre-mann – var rausheten. Han delte villig vekk av sine kunnskaper, enten det var til nye revygrupper eller ferske komikere som ville gå i Per Inges fotspor.
Det har aldri vært tvil blant Stavanger-politikerne om hvorvidt Per Inge Torkelsen skal hedres, men det har vel ligget i kortene at byens fremste løgnas ikke er en mann som lar seg plassere på sokkel med hatt og frakk som en annen Kielland, Bjelland eller Smedvig (selv om Per Inge lot seg avfotografere på sokkelen til Kielland en gang forfatteren var sendt til restaurering, red.anm.). Når Per Inge Torkelsen hedres må det være på Per Inge-måten – det vil si raust.
Når kulturpolitikerne 6. april skal diskutere hvordan Per Inge-hederen, har alternativer som minneplakett, statue, park, lekeskulptur eller stipend vært fremme som alternativer. Kommuneadministrasjonen foreslår enten et årlig Per Inge-stipend på 50.000 kroner som skal gå til kunst- og kulturarbeidere som jobber med prosjekter rettet mot barn og unge, eller en lekeskulptur. I likhet med Stavanger-personlighetene Andreas «Ajax» Jakobsen og Lars Lende var nettopp barnas ve og vel Per Inge Torkelsens viktigste sak – noe som ikke minst kom til konkret uttrykk da Norsk Barnemuseum ble etablert.
Strengt tatt bør det ikke være et enten eller, men et raust ja takk, begge deler når hederen skal vedtas. Et stipend rettet mot en yrkesgruppe som ofte trenger både økonomisk støtte og alles oppmerksomhet, bør innføres. Og gjerne i kombinasjon med noe håndfast som appeller til barn og unge. Ifølge Aftenbladet foreslår Kjell Erik Grøsfjeld (H) – mangeårig utvalgskollega med Torkelsen – å anlegge det han kaller en «litt utradisjonell lekeplass». Ikke av den vanlige typen med vippedyr og apparater, men en park med «utforming som appellerer til moro og gøy». Forslaget er godt og harmonerer med flertallspartienes ønske om at Stavanger skal være Norges beste barneby.
Stavanger har med så stort hell etablert noen få sentrumsnære lekeplasser, at det er merkelig at ikke satsingen er tyngre. Geoparken ved Oljemuseet har vært et trekkplaster siden kulturhovedstadsåret i 2008, mens Ajaxparken like ved St. Petri daglig fylles opp av lekende barn. En lekepark sentralt plassert i Stavanger vil være en heder i Per Inge Torkelsens ånd.