Rundballer bidrar ikke akkurat til å heve estetikken i kulturlandskapet, men plastinnkledd sikre er en enkel og rasjonell måte å konservere gresset på. Alternativet til godt innpakket grovfôr er importerte varer, og rundballer vitner tross alt om god ressursutnyttelse. 40 prosent av grovfôret i Norge blir konservert som rundballer.
Hodepinen er gjenbruken av de enorme plastmengdene. Selv om gjenvinningsgraden er høy – hele 87 prosent i 2019 ifølge Grønt Punkt Norge – drar plasten med seg store problemer. Ifølge Stavanger kommune drar plasten med seg så mye sand og grus at gjenvinningsanlegget til IVAR på Forus får skader på maskinene. Det nyeste grepet er at Stavanger – som den betydelige landbrukskommunen byen er – skal sette i gang et prøveprosjekt der ti plastpresser plassert ut på gårder skal bidra til renere plast. Pressing, grovsortering og lagring på gårdene og i neste omgang vask på Forus, kan ende opp som pellets som kan selges videre og bli til nye produkter.
[ Stavanger tar plastgrep i landbruket ]
Det er etter hvert gjort mange forsøk på å redusere landbrukets plastproblemer, blant annet gjennom salg av den fornybare landbruksplasten TrioBio. Ifølge et notat fra Zero i 2018 rapporterte Felleskjøpet at de solgte fornybar rundballeplast til om lag 4000 rundballer i Norge, mens det totale volumet er 4–5 millioner rundballer i året. Bare i Stavanger produseres det 60.800 årlige plastrundballer på kommunens 180 små og 60 store gårdsbruk. Ifølge klima- og miljøsjef er det mulig å spare 55 tonn klimagasser hvis plasten kan sendes til lokal gjenvinning – noe som altså krever at den er av god kvalitet.
Stavanger har særdeles hårete klimamål, og skal kutte 80 prosent av utslippene i perioden 2015–2030. Realismen kan det være så som så med, spesielt siden 2019-klimaregnskapet viste at utslippene var 1 prosent høyere enn i 2018. Vanskene med å få ned utslippene gjør at den lokale ekspertisen må lete nøye gjennom hver sektor. Trafikk har hatt det kraftigste søkelyset på seg, men det er åpenbart at landbruket har svært mye å gå på, slik plastproduksjonen i Stavanger med sine nye kommunedeler Rennesøy og Finnøy viser.
Kommunens plast-offensiv kan også være en blomst i knapphullet på de som har vært tilhengere av kommunesammenslåingen fra 2020. Det er verdt å merke seg at kommunens avdelinger for henholdsvis landbruk og klima og miljø samarbeider tett om plastprosjektet – noe som nok er lettere å få til i en stor kommune med solid ekspertise på flere fronter.